Alice Cooper

Hep Stars

Slick Black Limousine med Alice Cooper

Dette var nok en periode den mest utbredte skiva fra Kongen av Mascara og Melodrama. I 1973 ble nemlig denne lagt ved som gratis bilag i New Musikal Express.

Publisert Sist oppdatert

Det var ikke få av disse flexplatene som var lurt ut av de bladene som sto hos Narvesen slik at de som kjøpte bladet etter skivebøffinga, satt der med ganske lang nese. (En trøst må det være at du finner originalen på nettet i dag og du behøver nok ikke betale over 10 Euro for den).

På denne tiden hadde AC fått masse kred i NME, så det var for å takke leserne der han sendte mastertapen til bladet. Men litt underlig er det at den oppmerksomheten han hadde fått i løpet av 1972, nok skyltes ting som la ganske langt inne på schizo-transe-området, allikevel sa han takk for hjelpen med noe som virkelig liknet på Rock’nRoll.

Denis Dunaway (alle de musikalske grepene som bygget opp under personen Alice Cooper, var vel egentlig hans) hadde skrevet denne, men det var Mick Mashbir, som senere gikk til bl.a. Zappa, som sørget for den skikkelige gitar-grooven..

Visstnok ble denne flip’en gjort under innspillingene av Billion Dollar Baby, men kom aldri med der. Derimot kan du finne en litt annen utgave av Limousinen på B$B-Deluxe nyutgivelsen. Men en flexi er vel mer autentisk?

Hva låta handlet om? Ganske greit, han drømte om en Slick Black Limo, swervin’ all over the road, med fingeren på radioen og kjæresten i baksetet og 100 miles i timen, men han er ”stuck up livin’ with a Modell T”.

VIDEO:

Ikke mye bil her, men det ser ut som The Muppets liker å ha Alice Cooper på besøk: http://www.youtube.com/watch?v=fHr6GbWPBVQ

Cadillac med Hep Stars

At jeg husker Hep Stars som ganske ferske, sier vel en del om at årene har gått. Men på starten av 60-tallet var det Nalen som gjaldt, med sofistikert jazz og dype diskusjoner om West Coast-type jazz og lyrikk og en punk betød fremdeles en rampegutt som gjerne ville henge med oss jazzfolka.

Vi var på en måte mer interessert i at Quincy Jones hadde spilt inn Midnight Sun med flere gode norske (stockholmsbaserte) jazzmusikere enn at det begynte å dukke opp et ganske vilt rocke-gjeng som opptrådte på de små klubbscenene.

Men da de dro til med Cadillac på svensk TV tidlig i 1965 måtte også vi, musikksnobbene, legge merke til dem. Og da de kom til Norge på sommeren, ble Cadillac noe de fleste gikk og nynnet på, uansett hvor kule de trodde de var.

Sangen var mange år gammel den, men verken originalen, My Brand New Cadillac med Vince Taylor, eller beat-utgaven til Renegades, gjorde noe ut av seg. Og hvis noen av dere har hørt den med Pussycats, er det vel helst fordi den lå som B-side på Ebb Tide. Vi trengte ikke noen annen Cadillac enn Hep Stars.

Det holder med de greieste linjene:

”My Baby drove up in a brand new Cadillac – den tar du fire ganger, at hun aldri kommer tilbake og at hjertet ditt vil fryse til is får så være, før det avsluttes med:

”Yes – Cadillac/Woah – Cadillac/Yeah – Cadillac/ooh – Cadillac/Yes – Cadillac/Ooh – Cadillac

Og fremdeles er det mange som staver det Caddilac!!!

VIDEO:

Her ser du Tommy Körberg fremføre sin versjon av Cadillac: http://www.youtube.com/watch?v=k65dbS9BKrE

Powered by Labrador CMS