McLaren fullfører 55 år gammel jobb

Da McLaren døde, altfor tidlig, hadde han allerede omfattende planer for hvordan han skulle bygge sine CanAm racere om slik at de også kunne kjøres på gaten.

Hadde han fått leve er det opplagt at det hadde ikke vært Gordon Murray’s F1 fra 1992 som ville  vært skrevet inn i historiebøkene som oppstarten til alle gatebilene fra McLaren.

Bruce McLaren hadde utvilsomt klart det selv, og hadde nok samtidig, akkurat som Gordon Murray senere, skrevet om alle regler for hvordan en superbil virkelig skal være.

Chassis fra da

Men nå har McLaren Special Operations (MSO), funnet frem et originalt M6A chassis fra 1969 og bygget det opp helt etter arkiv-originaler som viste hvordan sjefen selv så for seg landeveisutgaven av racerbilen sin.

De har bygget glassfiberkarosseriet oppå originale karosseriformer. De har brukt originale opphengningskomponenter etter å ha restaurert dem, og har til og med funnet kulelager med Imperial måleenheter til dem.

De har brukt en Small Block Chevrolet motor med tilsvarende girkasse. Den burde fremdeles ligge på rundt 370 bhp (brake horsepower) ved rett i underkant av 6.000 omdreininger.

I stedet for å legge inn noen moderne finter har de brukt et teppe på gulvet som virkelig stammer fra 70-tallet, med korrekt grønntone og groovy overflate. De har funnet en original klump fra et valnøttre for girspaken. Og de bruker ekte vinyl i setene; det er bare gamle superbiler på auksjoner som av en eller annen grunn har fått skreddersydd skinn.

Det eneste du kanskje reagerer på er fargen.

Den er langt unna McLarens opprinnelige oransje-røde.

Denne heter Colnbrook hvit – oppkalt etter området der McLaren hadde sin fabrikk. Rett i innflyvingsleden til Heathrow – hvor ofte fikk vi ikke taxien til å kjøre innom der (og samtidig innom Bristol-verkstedet rett nedi gata for McLaren)?

Null manipulasjon

Det som er spesielt hyggelig er at her har MSO holdt seg strengt til 70-tallet. De har ikke brukt noen av tricksene som er vanlige i moderne historisk racing, slike som kan sikre gode rundetider.

Ikke noen endrede hjulvinkler for bedre å kunne ta vare på nye dekk med moderne gummiblanding.

Ikke noen nye forbrenningskammer, eller motorlager med metriske mål og hypereksotiske materialer.

Aluminiums-komponentene i chassiset er naglet sammen som på et gammelt fly – i mange tilfeller er arbeidet gjort av de samme som jobbet hos McLaren på 70-tallet.

Seriøse samlere har ofte synspunkter på denne type gjenskapelser. De kan jo bety at deres egne objekter blir mindre eksklusive og derfor mindre verdt.

Men akkurat denne kommer ikke til å ødelegge markedet.

Vi blir forsikret at den skal rett inn på McLarens permanente samling på hovedkvarteret og aldri ende på en eller annen auksjon.

Men la oss i hvert fall håpe at de kommer til å vise den andre steder enn på Goodwood også. Og helst med gasspedalen i bånn, slik som opphavsmannen alltid ville ha det.

Les også:

McLaren så langt øyet kan se