EU-merking til glede og bekymring

Hittil har det vært ganske tilfeldig hva du kan lese ut av informasjon når du kjøper nye dekk. Nå kommer EU på banen med krav om felles merking. Det er ikke bare av det gode.

Publisert Sist oppdatert

– Fra 1. november skal sommer- og vinterdekk som selges til bruk på personbiler, varebiler og lastebiler i EU-området, og som er produsert etter 1. juli, oppfylle standardiserte krav til rullemotstand, støy og våtgrep. Kravet inkluderer ikke piggdekk, sier Frank Larsen i Continental Dekk Norge.

– Merkingen vil være lik for alle dekk og lett gjenkjennelig, slik den er på eksempelvis hvitevarer og lyspærer, fortsetter Larsen.

Merkingen har til hensikt å gi forbrukerne objektiv informasjon om hvor godt et dekk er, sammenlignet med andre tilsvarende dekk på markedet. Dernest mener EU at merkingen vil medføre skjerpet konkurranse, som igjen vil være med å drive produsentene til å utvikle bedre dekk.

Vinterbesvær
EUs nye krav til bildekk gjør de beste vinterdekkene til de dårligste – på papiret.

Noen ganger blir det ideelle det godes fiende. Piggfrie vinterdekk utviklet spesielt for nordiske forhold står igjen som taperen fra 1. november. Da skjerper EU kravene til bremselengde på våt vei, og krever resultatet tydelig merket.

– Det for forbrukeren paradoksale er at piggfrie dekk, med best dokumenterte egenskaper i kulde og på is, får dårligst resultat på våt, varm og bar asfalt. Derfor er merkingen slik den nå framstår en katastrofe for de beste piggfrie vinterdekkene, sier Frank Larsen, leder for teknisk service i Norden hos dekkgiganten Continental.

Nordiske kjøreforhold
Continental og flere av de andre store dekkprodusentene har hentet fram spesielle dekk for å gi best mulig vinteregenskaper under såkalte nordiske kjøreforhold. Nordiske kjøreforhold preges av mye is på veiene, gjerne i kombinasjon med restriksjoner på bruk av piggede dekk.

– Å utvikle dekk betyr å inngå kompromisser. De seriøse dekkprodusentene gjør alt de kan for å bygge optimale egenskaper inn i sine beste dekk, men noen egenskaper står likevel i betydelig motsetning til hverandre, sier Larsen og fortsetter:

– Gode egenskaper på is krever myk gummiblanding i kombinasjon med mønster med mange lameller. Disse dekkene er utviklet for vinterbruk og for å holde seg myke når det ellers er kaldt. Vi vet at slike dekk er svært sikrere å kjøre på gjennom den norske vinteren. Men de egner seg dårlig på regnvåt, varm vei. Økt temperatur endrer dekkenes egenskaper, presiserer Larsen.

Pedagogisk utfordring
Flere av dekkprodusentene har derfor på sine nettsider gjort oppmerksom på at vinterdekk med nordisk gummiblanding kommer til å oppnå svært dårlige egenskaper i disiplinen «bremseegenskaper på våt vei».

De frykter at forbrukerne forledes til å kjøpe vinterdekk med gode egenskaper på regnfulle høstveier, men som ofte vil være en katastrofe når vinteren for alvor setter inn.

– Dette blir en pedagogisk utfordring, sukker Larsen.

Den svenske Energimyndigheten leder et EU-prosjekt der man studerer muligheten for å komplettere etiketten med en form for vintergreps-merking for de nordiske, piggfrie vinterdekkene. En slik komplettering kommer tidligst vinteren 2013/2014, opplyser Michelin.

Lavere utslipp
Lavere utslipp fra bilene påvirkes av mange forhold. Dekk er et av de viktige. Derfor ligger energieffektivitet til grunn for å måle rullemotstand. Her klassifiseres dekk fra A til G, der A naturligvis er best.

A-klassifiserte dekk kan under ellers like forhold redusere bilens drivstofforbruk – og dermed CO2-utslippet – med inntil 7,5 prosent sammenlignet med G-klassifiserte dekk, skriver en av de store dekkprodusentene på sine hjemmesider.

7,5 prosent betyr 67,5 liter per år med 15.000 kilometer årlig kjørelengde dersom bilen bruker 0,6 liter/mil i gjennomsnitt. Derfor grønnmerkes de beste dekkene. Skalaen skifter så til lysegrønt og videre via gult, for å ende opp med blodrødt for de dårligste dekkene.

På vått underlag
Det er en kjent sak at bremselengden øker på våt vei sammenlignet med tørr vei. Evnen til å stoppe testes på et definert underlag med 0,5 til 1,5 mm vann i veibanen. De testede dekkene sammenlignes med et referansedekk, og forskjellen på bremsestrekningen mellom dekkene avgjør klassifisering fra A til G.

A-klassifiserte dekk gir opptil 30 prosent kortere bremsestrekning enn dekk med laveste klassifisering. Er farten 80 km/t, kan bremseforskjellen mellom et dekk merket A og et dekk merket F være opptil fire billengder (18 meter). Det kan i gitte situasjoner bety forskjellen på liv og død.

Støy
Trafikkstøy regnes som et stort helseproblem, og det arbeides aktivt for å redusere den. Her har dekkprodusentene fortsatt en viktig jobb å gjøre, fordi alle bildekk avgir støy – noen mer enn andre.

Dessuten øker dekkstøyen med grovheten på underlaget. Uansett vil vanligvis den utvendige støyen fra dekkene overgå motorstøyen når en personbil passerer 50-60 km/t.

EU krever nå at dekkene merkes med støynivået i desibel, og at støyen i tillegg angis med én, to eller tre svarte bølger.

•Dekk med tre svarte bølger oppfyller dagens EU-forskrifter, men vil ikke være tillatt solgt etter regelverk som tar til å gjelde i 2016.

•Dekk med to svarte bølger er allerede godkjent etter 2016-reglene.

•Dekk med kun én svart bølge er tre desibel stillere enn 2016-regelverket foreskriver.

Klistremerke
Det nye regelverket skiller ikke mellom dekk levert på nye biler og dekk solgt i ettermarkedet. Videre holdes banepålagte dekk utenom.

– Merkingen skal følge dekket og gjøres kjent for forbruker, men leverandøren pålegges ikke å ha klistremerke på dekkene. Men alle de store og seriøse dekkleverandørene utstyrer naturligvis sine dekk med klistremerke, avslutter Frank Larsen.

Powered by Labrador CMS