Keiseren av Drammen

Et gammelt munnhell skal ha det til at i Rolls-Royce hørte man ikke motoren, bare klokka på dashbordet.

Inne i Century hører man heller ikke klokka. Det eneste som kan høres om ørene spisses er summingen fra motorene som trekker for gardinene i bakruta og anonymiserer den som måte sitte i de dype, myke og ullstoffsetene, stoff fordi skinn kan gnisse og lage støy. Ideen bak stoff i setene er altså komfort og ro fordi dette var fokuset hos bilens utviklere.

Japans svar på Rolls-Royce

Men så er Century japansk bilindustris motsvar til Rolls-Royce, Toyotas flaggskip og eneste «masseproduserte» bil fra det japanske øyriket med 12 sylindre under panseret. Anders Erlandsen Lønnings eksemplar er en av de sju Century som i engangsavgiftsfri alderdom så langt har funnet veien til norsk asfalt.

Drammenseren som i hverdagen skrur Toyota og til det daglige kjører firehjulsdrevet Corolla stasjonsvogn, setter bena på det tykke teppet og glir inn på venstre side i baksetet så majestetisk det lar seg gjøre uten å ha blått blod i årene. Døren lukkes med et elektrisk sukk. Dernest stikker har føttene gjennom en luke i ryggen på passasjersetet foran, bruker seteputen til fotskammel slik overklassen i Japan har for vane å gjøre og lener seg tilbake. Reisen kan begynne. 

Speile seg i C-stolpen 

Så har det seg slik at Centurys sju lag med lakk var ikke nok. Derfor la produsentens spesialutdannede lakkteam på ekstra lakklag på C-stolpen så passasjerene kunne speile seg i stolpen for eksempelvis å sjekke slipset og sveisen i bakkant av reisen. Eller bare nyte 12-sylindermerket nederst på stolpen. 

Dessverre fungerer ikke C-stolpens lakkspeil like godt på en iskald og ikke altfor lysrik dag tidlig i det nye året. Men det hindrer ikke Anders Erlandsen Lønning å dra fram sitt bredeste smil.

Magisk med V12 

– Vennene mine synes det er utrolig kult og glad på mine vegne at jeg har kjøpt Century. Dette er noe helt utenom det vanlige, ja helt magisk å vite at en 12-er befinner seg under panseret. Så vekker bilen oppmerksomhet. Jeg var innom et bryllup og hørte folk si – «å se den Rollsen der!» Det var stas.

– Opprinnelig var planen å kjøpe en Supra Mark 4, men så kom jeg over denne i Tromsø og tok sjansen, sier mannen som slett ikke er ukjent med japansk luksus. Hans forrige entusiastbil var en Toyota Aristo, Nå har tvillingbroren min den. Aristo ser man heller på veien hver dag. Med twin-turbo er det jo litt gamp i den.

For uinnvidde er Aristo det japanske navnet på første generasjon Lexus GS og designet av Giorgetto Giugiaro/Italdesign. 

– Du hentet bilen i Tromsø og må derfor ha kjørt en del kilometer med stasbilen. Tør jeg spørre om fyringsutgiftene? 

– Ja, det ble jo noen kilometer fra Tromsø og ned hit. Så jeg har lagt til 8 000 kilometer de sju månedene jeg har eid bilen. Om den er tørst? Det har jeg ikke lyst til å tenke på, den er nok det.

Passer til brylluper

Men en Century er ikke nødvendigvis bare et pengesluk.

– Jeg ser for meg at den kan brukes til litt arrangementkjøring, bryllup, ball, konfirmasjoner og liknende. Jeg er sikker på at noen heller vil velge en staselig japansk bil framfor en amerikansk.

– Hvordan er Century å skru på?

– Nå har jeg ikke skrudd mye på den, men det virker ikke altfor komplisert. Så langt har jeg bare hatt fra hverandre bremsene, men Toyota har alltid vært lettskrudd.

– Hva med deler til en 2000-modell primært bygd for å brukes innenfor Japans grenser?

– Det er knotete og til sinnssyke priser. Å jobbe i Toyota-organisasjonen hjelper naturligvis med tilgang både til manualer og rabatter. Karosserideler derimot vil ikke være enkelt.

Eneste med bodykit 

– Hva vil du fremheve som spesielt?

– Min er den er eneste i Norge med bodykit. Alle andre er hel originale. Jeg synes det er kult fordi det gjør bilen litt mer ungdommelig. Med Evolution bodykit produsert i fåtall og angivelig i Japan og uoriginale hjul fremstår bilen mye lavere enn originalt. Det gjør at jeg må ta det litt lunere over fartsdumper og ujevne partier på veien.

– Kule spesifikasjoner er at alle setene styres elektrisk og bak delt inn i 1+2. Massasjefunksjon i setene bak er mer en slags vibrasjon man kan endre hastighet på. Passasjersetet foran styres fra midtkonsollen foran og bak, samt fra setet selv. Dette for at sjåføren skal kunne stille inn setet før «viktig person» trer inn i venstre baksete.

– Bilen er utstyr med helt spesielle dørhåndtak innvendig for å unngå vanskelige bevegelser eller tunge drag for å åpne døren. Fordi japanerne er begeistret for karaoke er det inngang til mikrofon bak.

I taket over baksetene finner man speil med lys. Justering av rattet skjer elektrisk. Logoen, en føniks - mytologisk fabeldyr som symboliserer udødelighet, er håndmalt.

– Så har den TV bak og TV framme og de elektriske gardinene går helt sammen. Originalt var det gardiner på sidevinduene, men noen har fjernet dem. Jeg har sjekket prisen hos Toyota, og det var 9 000 kroner for en, med rabatt. På japanske nettsider koster komplett sett 15 000 kroner, så andre ting kommer før flere gardiner. 

– Virker TV-ene?

Nei, de virker bare i Japan, men via transmitter skal det være mulig å se film på skjermene. Kan jo være kult å sitte på Cars & Coffe å se japansk drifting i bilen. Så har bilen DVD-spiller som virker med VCD-format (et CD-format for video, introdusert i 1993 for å lagre video og lyd). Radioen fungerer via adapter. 

Komfort framfor fart 

– Med V12 må Century være en rask bil? 

– Til å veie over to tonn vil jeg si den med 280 oppgitte hk er ok rask, men dette er først og fremst en cruiser, ikke en bil for å kjøre fort med. Som alle biler bygd for det japanske markedet sperrer den på 180 km/t og jeg har ingen planer om å fjerne sperren. På 180 km/t stopper også speedometeret.

– Med såpass fete biler i en alder av 24 har du kanskje vokst opp i en bilinteressert familie?

Nei, det har jeg så visst ikke. Ingen heftige biler hjemme på gårdsplassen i min oppvekst. Kun tvillingbroren min og jeg som er bilinteressert. Men familien har hatt Toyota ganske lenge så det er Toyota som gjelder.

Ses på Oslo Motor Show?

– Er Century, høyrerattet som den er, en vanskelig bil å få godkjent i Norge?

– Alderen gjør jo bilene avgiftsfrie, men de må registreres som bevaringsverdige på grunn av lysene. Så er det faktisk mulig å kjøpe EU-lys fordi det ble laget 98 eksemplarer med rattet på venstre side. Men prisen er visst 20 000 for hver av dem. Helt hinsides.

– Har du noen umiddelbare ønsker med bilen?

Anders Erlandsen Lønning blir drømmende i blikket.

– Å stille den ut på Oslo Motor Show. Det ville vært kjempekult.

Fotograferingen er over og den japanske klassikeren, for anledningen påmontert de firkantede japanske originalskiltene med grønne tegn og tall på hvit bunn, ruller forsiktig over fartshumpene i utkanten av Drammen og tilbake til vinterlageret i påvente av flotte reiser gjennom en lang sommer.

Litt om Century-historien

Nå er det på tide å trekke fram litt av historien rundt Century.

Hvorfor måtte den japanske keiseren la seg frakte i en Rolls-Royce Phantom V når Japan tross alt var full av bilprodusenter? Så flere av dem tok utfordringen tidlig i 1960-årene og utviklet modeller med V8-motorisering for regjeringsmedlemmer og annet fint folk på de japanske øyene.

 Toyota var først ute og viste allerede på Tokyo Motor Show høsten 1963 Crown Eight som første volummodell med V8. Lanseringen skjedde 20. april 1964, ni dager før keiserens fødselsdag og ved innledningen til Golden Week i Japan. Prince Motor, fulgte året etter opp med President H150, utstyrt med 4,0 liters V8.

 Puslete med V8

 Alt dette var imidlertid puslete for keiseren og hoffet rundt ham så i perioden 1966 – 1967 bygde Prince Motor Co, som i 1966 fusjonerte med Nissan, sju eksemplarer av en 6,16 meter lang limousin med navnet Prince Royal. 3,2 tonn veide den, hadde en 6,4 liters/260 hk V8-motor i snuta og var tredje japansk bygde bilmodell med V8.

 Dette kjøretøyet ble brukt fram til jul 2006 og erstattet av Toyota Century Royal.

 Om ikke Toyota var først ute med en overdådig bilmodell, tok de snart det tapte igjen. Mot slutten av 1967 rullet første genererasjon av Century (århundrets bil?) ut av produksjonslokalene som flaggskipet til Japans i særklasse største bilprodusent, 5,12 meter lang i standardutgave, 5,27 meter med ekstra plass i baksetet og fra oktober 1989 også som 5,77 meter lang limousin. Mk I med V8-motor var i produksjon i hele 20 år. Det fins ett eksemplar av denne modellen i Norge.

 Nesten 10 000

 Neste generasjon, bilen til Anders Erlandsen Lønning, så dagens lys i 1997, levde i nye 20 år, ble produsert i 9 573 eksemplarer og er eneste «volumproduserte» Japan-bil med 5,0 liter/V12-motor og bare det.

 I tredje generasjon fra 2017 er V12-motoen erstattet med V8 i kombinasjon med elmotor.