Sjarmerer stort - rekker kort

Det var ikke bare enkelt å få satt den lille legenden jeg nå står og ser på, i produksjon. Renault har fisket en original Twingo fra 1993, ut av arkivet. Nå står den parkert ved enden av en lang rekke med den nye.

Utseendet var radikalt og ikke alle var enige, den gangen for 35 år siden. Mannen bak bilmodellen, Patrick le Quement - også en legende – var frustrert, og sendte til slutt et notat til styrelederen.

-Den største risikoen er å ikke ta noen risiko i det hele tatt, så jeg ber deg stemme for instinktiv design fremfor utdatert markedsføring, sto det på lappen. Sjefen var enig, det ble Twingo. Og det ble suksess.

Umulig oppgave

Nå aner ikke jeg hvilke interne kamper som har pågått før introduksjon av denne fjerde generasjonen. Men jeg tipper en av dem var batteristørrelsen.

For dette er egentlig en umulig oppgave. Å lage en bybil (A-segmentet) som er elektrisk. Eller: Det er ikke umulig å lage den, det umulige er å få prisen langt nok ned. For dette er nødt til å være billig, hvis ikke er det ikke noe poeng.

Konklusjonen er her, og batteriet er mindre batteri enn jeg trodde det skulle være. En uvanlig tilnærming i dag, det går andre veien med alt annet, inkludert rivalen Fiat Grande Panda, som kommer med nesten dobbel mengde energi under gulvet.

Likevel har det sine fordeler. Twingo er lett, bare litt over 1.200 kg. Sammen med lav luftmotstand via alt fra heldekket underside til små detaljer som vingene på toppen av baklyktene, returnerer Twingo sjokkerende lavt forbruk.

Forbruksrekord?

Ok, kjøremønsteret på Ibiza der jeg kjører bilen, er gunstig med lave hastigheter og grei utetemperatur. Men forbruket første testdag endte på utrolige 9,8 kWt per 100 km. Jeg har aldri opplevd lignende.

Det burde borge for at de 262 kilometerne Renault oppgir burde være godt innen rekkevidde om sommeren. Og kanskje går den ikke så verst på vinteren heller, for i motsetning til rivalene, har Twingo forvarming av batteriet.

Og så er det det med prisen. 

Hvor Renault faktisk klarer å komme inn hakket under alle andre. Rundt 200.000 kroner koster bilen, i utlandet. Her i Norge må vi vente litt før vi får vite. Produksjonen av versjonen tilpasset kaldt klima, starter først over sommeren, som betyr at vi nærmer oss årsskiftet - som igjen betyr at det kan bli moms på selv billige biler som dette. Renault i Norge har dermed bestemt seg for å vente med å sette prisen.

Men den kommer. Og når den kommer, er den nødt til å være billig. På grunn av batteristørrelsen vel og merke, ikke resten.

Utelukkende til glede

Renault har klart å beholde originalens trekk, også konseptbilens, og Twingo har null problemer med å matche storebror 5 på sjarm.

Den ser glad ut – og det blir også du. For bilen er like gøyal på innsiden som på utsiden!

Den flerbruksbil-aktige fronten nedarvet fra 93-utgaven gjør at du kjenner den igjen selv uten de smilende lyktene, og formen medfører god plass til morsom dashbord-design.

Det gøyale trekkes også inn i skjermene, hvor grafikken er like enkel, annerledes, morsom og funksjonell som resten av bilen.

Midtskjermen setter dessuten en ny standard for klassen. Med høy oppløsning, Google operativsystem og smarte, enkle menyer, er den et forbilde for langt dyrere biler. Så enkelt og så bra, kan det gjøres.

Dette betyr Twingo

Når det kommer til plass og praktiske egenskaper, svinger dessuten Twingo seg i egen dans som bare det. Ja, du lurer kanskje på hva navnet kommer av? En blanding av twist, sving og tango.

Med 3,79 meter blir det ikke veldig god plass i baksetet, men to voksne kan sitte der om de må, og barn har det fint.

Det er splittet i to, hver del kan skyves 17 cm forover eller bakover, som i sin tur betyr at bagasjen varierer fra 260 til 360 liter. Sistnevnte er klassen over verdig.

Smarte og morsomme rom og detaljer florerer, blant annet i form av et felles festesystem som gjør at ting kan flyttes rundt på og settes fast, eller artig tilbehør kan kjøpes og klikkes på plass. For eksempel kan du krysse av for armelene, og få levert en flat pute i stoff med glidelåser på siden over oppbevaringsrom, som du setter fast på høykant mellom forsetene.

Fotrsetene er for øvrig bilens eneste virkelig svake punkt. Justeringsmulighetene er greie, bortsett fra mangel på tilt, men de er små og billige i stoppingen. Siden resten av interiøret fremstår som betydelig mer påkostet enn du venter i en bybil, virker de nesten malplasserte.

Må brukes riktig

Fartsressursene er ikke til å hoppe i taket av. Men bilen er kvikk til 50 km/t og rask nok for vanlig kjøring også etterpå. Vekten, vet du.

Chassiset låner mye fra Renault 5, men multilink-opphenget bak er byttet ut med torsjonsaksling. Det hindrer imidlertid ikke Twingo i å være gøyal å ratte, den har samme fine styrefølelse som femmeren.

De kompakte yttermålene og ett hjul i hvert hjørne gjør det moro å presse den i svingene, eller være rapp rundt gatehjørnene.

Fjæringskomforten er glimrende for klassen, men litt høyere støynivå enn i større biler, må du leve med.

Det eneste du trenger for å oppleve den gleden en liten, lett bil med gøy design som dette leverer hver dag, er å bruke den til det den er laget for og er: En bybil.

Twingo må brukes til det den er: Bybil, dagligbil, nummer to- eller tre-bil, til og fra jobben og sånt. Da er ikke lenger batteristørrelsen en utfordring, og jeg lover deg: Når du skal en mil eller to på jobb om morgenen, tar du denne i stedet for den store SUVen parkert ved siden av i garasjen.

Oppsummert:

Renault har turt å lage en gøy og annerledes bil, Twingo treffer spikeren på hodet.