Ikke akkurat Mini

Med 3812 millimeter i lengden er den nesten 10 cm lengre enn utgaven som nå vinker farvel.

Og med litt større akselavstand, 28 millimeter, og vel så meget lagt på sporvidden både foran og bak, har vi fått en bil som tar enda større plass, og som samtidig – forhåpentlig – byr på enda bedre innvendig plass.

Bagasjerommet er i hvert fall blitt større. Der det målte 160 liter på den gamle modellen, byr det nå på 211 liters volum.

Med en bredde som har økt med 44 millimeter og en høyde på 7 millimeter ekstra kan vi like godt, en gang for alle, venne oss av med å tenke mini når vi tenker Mini – dette er kompaktbilmål som i hvert fall ikke er med på å gjøre den enestående.

Fleksibel plattform
Denne nye generasjonen står på en helt ny plattform som vi kommer til å se i mange andre sammenhenger om ikke så lenge. Foreløpig er det klart at 10 forskjellige BMWer og Minier skal bruke denne nye arkitekturen.

Den modellen som ble presentert først var Cooper-utgaven, med klar beskjed om at der skal både Cooper-, Cooper S- og Cooper D-linjen leveres, utstyrt med en av BMWs nye modulmotorer.

Cooper og Cooper D får treere på 1,5 liter. Som Cooper med 134 hester og 7,9 til hundre. Cooper D er den reneste av dem med 92 g/km, og heller ikke noen sinke. 114 hk byr på en sprint på 9,2 sekunder.

Sprekere topp
Bomben bytter ut den gamle 1,6-literen med en 2-liters turbo fra den samme motorfamilien, og nå er vi oppe i 189 hestekrefter (opp fra litt mer anstrengte 181 i den gamle). 6,8 sekunder for de av dere dette betyr noe for.

Tre girkasser hører med. En sekstrinns der man kan imitere gammeldags hel/tå-skifting, en automat og en sports-auto med kortere skiftetider og skiftepunkt der turtall inn harmonerer med tannhjulene som bringer kreftene ut. Høres ut som en clutchfri powershift, men uten at du behøver ha et trenet øre.

Man kan trygt regne med at bilene blir dyrere også. Foreløpig kjenner vi bare de engelske prisene, men der har Cooperen gått opp fra 14.900 pund til 15.300. Ikke dramatisk, men – tross alt – opp.

Mer avansert
For økningen får du masse tech som du ikke fikk før. Kollisjons- og fotgjengeradvarsler, med en viss grad av auto-bremsing for eksempel. En lang rekke informasjoner kan du få opp på overhead’en.

Elektronisk rygge- og parkeringshjelp ligger selvfølgelig der, og et kamerasystem montert høyt oppe på frontruta er med på det meste, fra å dimme langlysene til å holde avtalt avstand til bilen foran i cruisecontrol-modus.

LES: Hva ville Issigonis sagt?

Under platene er det også noen nyheter. Først og fremst kan vi vel gå ut fra at bredere sporvidder ikke akkurat vil spolere de fra før av ganske akseptable kjøreegenskapene.

Den elektriske servostyringen får variabel motstand – lett på rattet med andre ord ved parkering og bykjøring.

Og av spesiell interesse for Miniene med mer enn akkurat helt nødvendige kraft – torque styring, den påvirkningen du føler i rattet når du akselererer sterkt gjennom svinger, skal være eliminert ved hjelp av en ny geometri – eller demping. (Det er synd å si at pressematerialet er helt klart på dette punktet).

Flere varianter
Og de som er ute etter en kabriolet eller noen av de andre karosseriutgavene, kan slappe helt av. Alle modellene kommer i ny pakning – såpass ny at for eksempel selvmordsdøren på Clubman vil forsvinne til fordel for to normale bakdører. Men «låvedøren» bak beholder den.

Det skal bli spennende å høre hva våre utsendte kommer til å si om bilen når de har sett den. Vi har folk på bilutstillingen både i Los Angeles og i Tokyo – der bilen vil få offentlig premiere den 20. november (sammen med et spesielt Mini-arrangement i Singapore).

Men på papiret er det vanskelig å se at dette er noe særlig annet enn nok en modell som fortsetter å vokse og utvikle seg. Langt vekk fra opprinnelsen.

LES OGSÅ: Mini fra Holland