Bildilla? Her er presangen. - BilNorge.no
img
img
img
img
img
img
img
def bilnytt biljobb Bil FirmaBil YrkesBil Motorbransjen Default forside meny
bilde
Bildilla? Her er presangen.
Uvanlig mange stive permer rundt et automobilt innhold i år. «Bildilla» er en av bøkene som, med mange gode grunner, ber om litt oppmerksomhet.
Biltester:
bsgif Biltester
Norges største samling biltester fra bladet Bil (1996-2019).

Twitter RSS
bsgif

«Møt folka som mekker» er undertittelen på en bok som er gjort av Gunn M. Roll og Eskil Roll. De har reist rundt i landet og samlet på folk som tilbringer litt mer tid enn vanlig i garasjer som er litt mer interessante enn de fleste.

Spesialområder
Du møter for eksempel Erik Jostad som gjør noe så uvanlig som å skru på gamle, egentlig hjemmebygde, norske racerbiler.

Eller Knut Bråthen som har bygd opp sin 1959 Morgan så å si fra bånn, eller Kåre Olav Monstad som ikke syntes den perfekte 164-Volvoen hans, 1972-modell, var perfekt nok, før han fant 20 originale hjulbolter i Varberg.

Eller hva med familien Olsen – syv personer to generasjoner, som åpenbart lever for drifting og sine 6 spesialbiler.

Og du møter biler som en E-Type i Drøbak, en skikkelig Mustang i en T-Ford garasje og en Terraplan fra 1934. Men også mer kurante modeller som en Mercedes 240 TD og en 1962 PV med skikkelige rat-rod tendenser.

Jeg forsøker altså å si at her er det en herlig spennvidde, en dokumentasjon over hvordan biler er en viktig del av hverdagskulturen til svært mange.

Mannsdominert
Det vi dessverre også får bekreftet er at dette er en hverdagskultur stort sett for eldre herrer.  Det er særdeles langt mellom damene.

Malin Olsen tok riktignok opp drifting-tradisjonen etter at Stine Olsen la den delen av karrieren på hylla. Og Erik Indergård kjøpte Mustang for konfirmasjonspengene sine – men det er altfor langt mellom både damer og de fra rekrutteringsklassen. De finnes faktisk der ute, de også.

En annen innvending mens jeg er i det hjørnet. Boka er full av spennende mennesker og spennende historier. Problemet er at det kommer ikke klart nok frem i teksten.

Jeg er sikker på at hvis du bor i Misvær, 230 innbyggere, og har en av Nordens råeste Barracudaer, så er det litt mer ved deg enn at «Alf Andreassen liker å ha det rent og ryddig rundt Cudaen. At Alf er en av dem som elsker Amerika er ikke van-skelig å se.» 

Jeg vil mye heller vite noe ordentlig om Alf enn at Elmia i Jönköping (der han viste bilen en gang) har et utstillingsareal på 35.000 kvadratmeter.

Savner action
En god redaktør burde kunne få litt mer fart på presentasjonene. Jeg har ennå ikke møtt driftingfolk som ikke har ganske god vokal kontroll når de forteller hva de driver med, og hvordan, men når jeg leser om bilen som har «kompressor og datasprut fra Electromotive og kamakslinger fra Cat Cams», får jeg et gjespende inntrykk av at dette er akkurat like lite interessant for forfatterne som det er for meg. 

Men selvfølgelig burde mistanken vært vekket allerede da jeg oppdaget en hel side Kildehenvisning. Kilder når det i virkeligheten er folk og miljøer man skal presentere, blir helt galt – spesielt når listen over kilder ser ut som tilfeldig sammenraskete webadresser som dukket opp da man hadde noen timer fri og surfer vilt.

At forlaget også har benyttet en (meget dyktig) bilhistorisk fagkonsulent tyder også på feil kurs for ambisjonene. Det er ikke viktig at G’en i 420 G står for Grand. Det som er viktig er hvor stor Grand Jaguaren er for Rolf Anker Johansen – og hvorfor.

Skaper egne bilder
Derfor blir det bildene som gjør at leseren skaper sin egen historie oppi sitt eget hode. Og det skal de ha, både forlag og de to utførende, at det er glimrende.

Ikke glimrende fordi det viser alle nøyaktige detaljer, og ikke glimrende som i arty-farty-glimrende (kunstneriske utsnitt av et dashbord, gjerne litt skråstilt) men glimrende fordi det er disse som bekrefter at her er det historier som er verdt å fortelle.

Verdens roteteste (i motsetning til ryddigste) verktøybenker, Batgirl bak en tørkerull og en tvilsomt installert kokeplate, og sneipen fyrt opp ikke så veldig langt unna litt bensin og olje – det er disse innslagene som lager historiene. Og – som sagt – dem er det mange av og de er gode.

Bare synd, som sagt, at det skal være så vanskelig å formidle dem på print. Men skitt samma, jeg kjenner mange bildillafolk som har – om ikke problemer med – en viss motstand mot å lese innenat.

Kanskje forlaget har det som sitt USP her – bilboken for deg som liker biler men ikke er spesielt opptatt av å lese. Litt synd i så fall. Både folkene og bilene hadde fortjent litt kred i print-biten av boken også.

Eskil Roll og Gunn M. Roll: «Bildilla»

160 sider.

Kagge Forlag, 2013.

Veil. pris: Kr 399,00

ISBN: 9788248913375

toolbar_print.gif Printervennlig versjon   toolbar_mail.gif Tips en venn   Del på facebook   twitter   tilbake.gif  Tilbake til forside
annonse
logotest
Påmelding til daglig nyhetsbrev.
  
   
pix pix pix
pix pix pix pix
pix     pix
 
pix     pix
pix     pix
   
pix     pix
pix     pix
pix   pix

 
Annonse: