En søndag på plenen

Villa d’Este er et praktfullt sted. Men der er det som er av plener klippet med neglesaks og det hele har et preg av – skal vi si overrestaurert elegant. Også overrestaurerte elegante biler og overrestaurerte elegante hustruer blir på en måte enda mer overrestaurert elegant der.

En mil lenger syd, fremdeles ned til Comosjøen, ligger Villa Erba, som sakte og nennsomt restaureres for å få den til tilbake til gamle dagers storhet. Men i tillegg til mye stein i bygningen er det kjempetrær der, masse skygge, og plener som inviterer til late fluktstoler og picknick.

Dit hadde lørdagens biler forflyttet seg i går, samtidig som alle porter var åpnet for publikum. Det ble et helt annet arrangement.

Les også: VILLA D'ESTE, DEL 1: Eventyrhelg ved Comosjøen

At det også var motorsyklenes dag får vi ta på egen plass et annet sted, men det var jo vanvittig morsomt at det var Opel som vant da. Nå kan de angre på at de sluttet med to-hjulinger.

Men selv om dagen bød på akkurat de samme bilene som dagen før, gjorde settingen at det ble noe helt annet. På Villa d’Este hadde jeg ikke lagt merke til at campingstolene til Rolls-Royce hadde GT (ikke Gran Turismo med GinTonic) -glass-holdere i armlenene for eksempel.

Les også: Zagatos Gallardo

Eller hvor røde toppene på en Ferrarimotor virkelig kunne være – er det rart det heter Testarossa? Eller hvor nydelig Art Noveau-logoen til Carelli egentlig er når den er slipt inn i et lykteglass. Eller hvor brukskunstvakker oljekjøleren til en gammel Maserati egentlig er, der den beribbet henger på utsiden av chassis-ramma.

Jeg hadde ikke lagt merke til hvor utrolig ostehøvel en del av de gamle italienske grillene egentlig er, eller fått sett ordentlig på forstillingsdetaljer på den 16 sylindrede Maseratien eller oppdaget hvor nydelige – og like - bakrute-løsningene er på den spesielle Ferrari GTO’en og den elegante Porsche 904 GTS egentlig er, før jeg så dem parkert ved siden av hverandre.

Les også: VILLA D'ESTE, DEL 2: Dagen reddet to ganger

Kontorplassene på noen av disse bilene er vanvittige, sjaltekulissene med lås for å unngå uheldig revers på noen Ferrarier for eksempel, de nydelige instrumentene mange steder, plast – eller celluloid-detaljene - på den gamle Cisitaliaen.

Og vet du hvorfor det var et Alfa-ratt i det spesielle Hudson-karosseriet som Touring hadde bygget? Da de var nesten ferdige oppdaget de at AR-rattene var de eneste de hadde på lager, og der har det sittet, fra 1953 til i dag.