Skoda Roomster:
Forfriskende Skoda

Skoda ikke bare får lov til, de insisterer på, å være seg selv. Med stor suksess.

Publisert Sist oppdatert

Først publisert i BIL 8/9-2006.

Noe liknende finnes ikke i den store VW-familien. Ikke bare ser den annerledes ut. Man har tatt i bruk delebingen på en helt spesiell måte også. I understellet finner du deler både fra Octavia I og Octavia II koblet sammen med noen Fabia-biter og du har en helt enestående bil i VW-sammenheng.

Den er, som alle kan se, enda mer spesiell på utsiden. Den er selvfølgelig moderert litt siden vi første gang møtte den som konsept i Frankfurt 2003. Men ikke mer enn at den for det første ser litt underlig ut, det er nesten som om for- og bakpart ikke er tegnet av de samme folkene på det samme stedet i den samme tiden. For det andre har den beholdt selve grunnideen med rommelig interiør koblet med en stor grad av fleksibilitet. Ingen andre biler gir så mange setevariasjoner pr. krone som denne her.

Samtidig er den full av det meste som smaker av gode ideer, bruk av nett i bagasjerommet for eksempel, eller oppbevaringsrom på de morsomste steder, og i den grad det kan kalles gode ideer – den har også en lang rekke motoralternativer som burde tilfredsstille både økonomiske krav, og ønske om kraft. Fra 65 til 105 hester (snaue 1250 kg er jo ikke så galt med så mye glass), men foreløpig bare fem-trinns manuell – og ikke antydning av firehjulsdrift så langt øyet kan se. Men aggressivt priset ser det også ut for – denne kan konkurrere med Touraner på plass og rommelighet og med Poloer på pris!

Da jeg møtte bilen første gang, som konsept, var det Peter Wouda som var sjef for eksteriøret, og Andres Meyer som hadde ansvaret for interiøret. I dag er det helt andre navn som blir nevnt, slik er det ofte, kanskje de opprinnelige for lengst har funnet seg en annen arbeidsgiver. I denne bransjen blir man fort en ikke-person. Men designsjefen selv i Roomster-perioden, Thomas Ingenlath, har fått kred til de grader at han nå er sjef for VWs advanced design studio i Potsdam, Berlin. Denne bilen er nemlig så mye nybrott at de originale designerne fortjener navnet på en plakett. Bare det å trekke bakvinduene langt ned
under rutene i fordørene, eller det å bygge baksetene opp i et amfi så ungene lett kan se over de dominerende foreldrene er jo genialt.

Og hvis du lurer: bilen oppførte seg glimrende. Fin i svinger, lite krengning på tross av høyden. Svært lydsvak, det var enkelt å konversere i 160. Ingen åpenbare unoter notert etter et par hundre første kilometer. Men dette er garantert en bil vi kommer til å følge tett. En skikkelig test så snart bilen er tilgjengelig. I november?

Powered by Labrador CMS