Fremdeles ikke for sent for en ny 2CV

Når jeg ikke bruker de lange mørke høstkveldene på korssting eller kryssord, hender det jeg blar meg gjennom sidene til de som tilbyr klassiske biler her hjemme og ute i Europa.

Gjerne lenger unna også, men det ligger litt nærmere å tenke seg å dra til Italia for å hente en låve-lagret Appia, enn å dra til Hokkaido på grunn av håpet om å ha funnet Peter Brocks gamle Datsun, Racing 510.

Og så sitter jeg her med Metropole Classics i Druten i Nederland. En bruktbilbutikk med sitt eget hyggelige lille bilmuseum der utstillingen stadig skifter – alt er vel til salgs?

På tross av at det ligger i Enzo Ferrari gaten er det forresten stilt ut et tilfredsstillende høyt antall flotte lastebiler også. Og på bruktbillisten finner du et imponerende antall Linde trucker.

Men du finner også AC Ace med V8-motor (hvem i all verden bytter, frivillig, ut en Bristol-motor i en lett, kjøreegenskapet, europeisk sportsbil med en tung amerikansk jernklump)? Eller du finner en Goggomobil Dart, flere Messerschmitt enn du har sett i hele ditt liv, og en Hanomag Kommisbrot med fast topp.

Nesten urørt

Og der – blant Citroën – tre fabrikknye 2CV.

Pris 42.500 euro for hver. En møkkete rød, der all transportplasten fremdeles er på plass. 1991-modell og 44 km.

Deretter en hvit 1986 modell, 24 km, og en grå, 1996 og 124 km.

Det vil ikke ta lang tid før det er for sent å angre.

Du finner forresten andre Citroëner der også, en ID, en åpen DS og tre 2CV i twin motor Sahara-utgaven.

Men der snakker vi om en million kroner og mere!

Kanskje jeg heller bør gå tilbake til 7 vannrett, eller skal jeg se på den derre 350 Berkeley igjen?