Formel 1 med personlige strøk

Dette var en bok jeg var forberedt på ikke å like. Så innmari bra det er å være forutinntatt når det viser seg at fordommene ikke har noe her å gjøre.

Publisert torsdag 13.10.2022 - 16:07

Det var åpenbart uunngåelig. Formel 1-feber i Norge har jeg hørt om hele sesongen. Selvfølgelig – med Drive to Survive i ryggen måtte det jo bli en bok.

Jeg regnet med en bok fra samme støpeformen som Netflix-serien (som jeg heller ikke har sett, enda flere fordommer) som har en tittel jeg syns smaker av sensasjoner og drama.

I boka er det en liste over F1-historiens avdøde i aktiv tjeneste, den er liksom ikke SÅ lang allikevel, og det siste dødsfallet opplevde vi for nesten 10 år siden. Da hadde det forrige skjedd 20 år tidligere – at de dør som fluer hvis de ikke driver for å survive, er liksom litt overdrevet.

Så viser det seg at boken er fullstendig uten hysterisk drama. Og hva som er enda bedre, den er nesten fullstendig uten Formel 1-sportens standard myter og stadig gjentatte floskel historier.

Hvis jeg skal presentere boken kjapt, så er det Atle Gulbrandsen som med brede penselstrøk tar oss – ikke gjennom, men på kryss og tvers gjennom Formel 1-verdenen de siste 30-40 årene med gode dypp helt tilbake til start etter krigen. Det er originalvare hele tiden.

Og vi møter Atle selv, med drømmen om racingkarriere (han har vel kommet lengre i fortkjøring enn de fleste av oss), men etter å ha tatt oss gjennom noen av finans-fintene i F1 behøver han liksom ikke understreke at apotekermor og bankfar på Hamar ikke er det beste utgangspunktet, selv om du greier å skaffe sin egen gokart.

Og hans herlige, kledelig ydmyke historier om egen karriere (for eksempel omfattende innsats for å få produsert opp egensignerte fargefotos som han endte med å selge syv av) skulle jeg gjerne hatt flere av.

Eller nok en gang: her er det stadig den proffe F1-kommentatoren (han passerer snart 500 løp!) som kommer igjennom. En kommentator med holdninger om for eksempel hvordan F1 hjelper til å renvaske råtne samfunn (Aserbajdsjan er nevnt) og om hvor gæernt det blir når regelverket er slik at ikke en gang de mest barka kommentatorene har mulighet til å forstå hva de kommenterer.

Atle og jeg har lenge vært enige om å være uenige om hvilket bidrag F1 teknologien har tilført vanlige biler (13-tommers høyprofildekk helt til i år – hallo. Eller såkalt E-fuel, der resten av verden er enige om el-sporet), men også her ser jeg vi kan møtes.

Og når han skriver at «Det som skiller Formel 1 fra andre typer bilsport, er nemlig den store graden av strategi» eller «Noe av det mest fascinerende i Formel 1 er depotstoppene» begynner jeg å lure på om han snart forstår mine argumenter om at MotoGP er en mer fascinerende tilskuersport enn Formel 1 – for der behøver man ikke skjønne annet enn hvem som leder. Ikke noe med hvorfor.

Det er selvfølgelig et beskjedent format han har fått å boltre seg på. Men jeg er sikker på at hadde det vært en index her, hadde det ikke vært mange navn gjennom 70 (eller si 50, da) års bilsport du hadde lett forgjeves etter.

Men jeg kunne tenkt meg litt mindre Nürburgring-romantikk, og jeg kunne gjerne droppet «norske Formel 1 håp gjennom tidene og inn i fremtiden». I stedet ønsker jeg litt mer kjøtt på enkelte bein, Ecclestone, Mosley, Balestre – de som virkelig mer eller mindre bevisste styrte denne bevegelsen inn på det sporet den er på nå.

Men spesielt savner jeg hans kolleger, Formel 1-journalistene og kommentatorene som har vedlikeholdt interessen for denne underlige virksomheten i alle år. Vi møter mange andre personer her som viser hvor god Atle er i karakteristikker, også av de han ikke kjenner, så hvor er Raymond Baxter & Co?

Boken er ført i pennen av Thomas Karlsen (er det en idrettsjournalistgreie med enorme mengder historisk presens?). Og Kagge Forlag er også med på å gjøre denne boken spesielt overraskende, oppsiktsvekkende positiv.

Den er umoderne full av laaaange avsnitt samtidig som de cirka 30 bildene er samlet i en egen bolk i midten.

En Netflix-inspirert bok for lesende mennesker! Er det mulig?

Sa jeg forutinntatt?