Skoda Octavia

Octavia kan smykke seg med tittelen bagasjemester. På lista over “mest feil holder den seg heldigvis langt unna toppen.

Publisert Sist oppdatert

Octavia
Octavia

Først publisert i BIL 4 - 2003.

Octavia femdørs kombikupé har 528 liter bagasjeromvolum, som utvides til 1328 liter når baksetet felles ned. På stasjonsvognen går volumet fra 548 til 1512 liter. Til sammenligning har Volvo V70 481 og 1641 liter, og VW Passat stasjonsvogn har 495–1600 liter.

Trenger du en rimelig bil med mye bagasjeplass, er altså Octavia fornuftig. Den bygges på samme plattform som konsernkompisene VW Golf/Bora, Audi A3/TT og Seat Toledo/León. Alle disse har kortere hekk og mindre bagasjerom.

Det går ikke an å trylle. Snau akselavstand på 251 cm begrenser benplassen i baksetet. Octavia er dermed vanskelig å plassere; den har bagasjeplass som en storbil og bakseteplass som en småbil. For å sette det på spissen: Den er bilen for den aktive, kortvokste familie.

Den første VW–Skoda
Octavia var Skodas første helt nye modell etter at Volkswagen tok over. Den har sin egen design, og er tidløs og funksjonell. Men under skallet kjenner vi igjen det meste fra konsernets øvrige modeller.

Det begynte med femdørs kombikupé i 1997. Bagasjerommet er nesten like stort som i stasjonsvognen som fulgte i 1998, og bruktprisen ligger minst 10.000 kroner lavere. Kombikupéen er derfor et godt kjøp hvis du beholder bilen en stund og ikke tenker på innbytteverdien.

Motorutvalget er stort. Bensinmotor med 1,6 liter og 101 hk opptrer hyppig,og greier jobben. 1,9 liters TDI-diesel med 90 hk er også vanlig. Den er sterk på lavt turtall, og enda sterkere med 110 hk. 1,8 liters bensinmotor med fem ventiler pr. sylinder og 125 hk gir ikke så mye ekstra, mens de sjeldne turboutgavene med 150 og 180 hk, sistnevnte i sportsutgaven RS, går så det fyker. I den andre enden fins 1,4 liter med 75 hk, brukbar til lett trilling i nærtrafikken, men svært sjelden i Norge.

I 2000 kom Octavia stasjonsvogn med firehjulsdrift. Den har solgt godt, og er nokså enslig i sin klasse.

Utstyrsnivået vitner ikke om østeuropeisk armod. Påkostede versjoner som SLX, Ambiente og Elegance holder høy standard.

Stabil verdi, ikke feilfri
Bruktprisene viser at Octavia er ettertraktet og har festet seg godt i markedet. Den er slett ingen outsider som du får gratis. Når det sammenlignes med for eksempel VW Golf, som alltid har hatt høy bruktpris, viser det seg at Octavia faller like lite i verdi.

Hva så med kvaliteten? – Lenge siden en bil fra VW-konsernet har gjort det så bra, var tyske Auto Motor und Sports konklusjon etter langtest over 100.000 kilometer med Octavia. Mens særlig Passat har hatt trøbbel, kom Octavia seg brukbart gjennom strabasene.

Første årgang hadde feil med førersetet, som ofte måtte byttes. Bremseskivene viste stor slitasje. VW-sykdommene sviktende sentrallås og defekte vindusheiser har også rammet Octavia, likeså bakruter som har sprukket.

Rust er intet problem. Interiøret ser billigere ut enn i tilsvarende VW-modeller, men er samtidig holdbart.

90-hesters TDI
Vi plukker en 90-hesters TDI stasjonsvogn til NAF-test, såpass ny som fra 2000, men med 127.000 kilometer bak seg. Merkeforhandleren forlanger 189.000 kroner inklusive registreringsavgift. SLX-utgaven har manuelt klimaanlegg, pluss fjernbetjent sentrallås, fire el-drevne ruter og det meste annet som dagens kunder leter etter.

På en sølvgrå bil synes ikke lakkskadene så godt,men vår bil har slitt lakk på panser, forskjermer og speil.Under bilen oppdages skade på en stensprutplate og en kanal. Det er lite rust, også i utsatte områder rundt bakstillingen.

Interiøret er nesten prikkfritt, bortsett fra et frynsete bilbelte på førersiden og en løs list rundt høyre bakdør.

Vinterdekkene holder bare ut sesongen. To sommerdekk er gode, to er slitt. – Bilen er bra, men prisen ligger 10–15 tusenlapper for høyt, oppsummerer Øyvind Opheim. Han anbefaler derfor ikke kjøpet før kjøper og selger har debattert.

Fin diesel
Ute på veien oppfører Octavia seg pent. Den har god fjæringskomfort, og kjøreegenskapene virker trygge og tilforlatelige uten å gi den store kjøregleden.

De knallharde seteryggene faller ikke i alles smak. Her har nyere biler fra Volkswagen blitt mye bedre. Betjeningen følger gjengs mønster, og det innebærer minus for de små, uleselige symbolene på den lavt plasserte varmebetjeningen. Speiljusteringen er unødvendig mystisk. Håndbrekket kommer i konflikt med armlenet. Store, tydelige instrumenter og presist gearskift kommer på plussiden, likeså kjørestillingen som hjelpes av fireveis rattjustering.

TDI-motorens 210 Newtonmeter kommer ved 1900 omdreininger. Forbikjøring 60–90 km/t går friskt nok trass i svært langbent utveksling på de to øverste gearene:
3. gear: 6,0 sekunder
4. gear: 8,1 sekunder
5. gear: 11,0 sekunder.

Octavia slapp de første TDI-motorenes svake varme. Etter to mil i 16 minusgrader målte jeg 24 grader pluss over forsetene. Lyden er ikke like godt dempet som i biler fra Volkswagen og Audi. Det rumler mer bakfra, strukturen virker spinklere.

Men alt i alt: Octavia føles som en moderne bil som kan henge med en stund.

Tekniske data

Powered by Labrador CMS