Oslo som Hydrogensentrum

Det var ikke mange plasser ledige. Minst halvparten var studenter, resten var fagfolk fra forskjellige hydrogenmiljøer i Norge. Også politikerne kom, blant andre var flere medlemmer av Samferdselskomiteen der. Jeg lurer på hvordan de oppfattet forestillingen. Det er bare en uke siden de var i Frankrike på gruppetur og fikk beskjed om at brenselcelleteknologien nok lå en 15-20 år frem i tiden. Som eksempel på hvor langt man var kommet der fikk komiteen fremvist en Peugeot Partner av den vanlige el-bil utgaven. Den eneste endringen i forhold til standard var at den var utstyrt med en liten brenselcellepakke som leverte fem-seks kW for å forsøke å toppe opp batteriene.

Her møtte de en "normal" Zafira som gikk som en vanlig Zafira bil som nå beveger seg i vanlig trafikk med vanlige sjåfører og som skal tilbakelegge 10.000 km. Noe over 2.000 er allerede tilbakelagt etter at Hammerfest ble forlatt mandag.

Og de møtte et GM som var helt klare på hva drivstoffet måtte koste, og hva bilen måtte koste, og hvordan infrastrukturen må bygges opp, og som allikevel regner med at i 2010 vil dette bli et salgsprodukt. Ikke akkurat den samme beskjeden komiteen fikk i Frankrike.

På Frederikkeplassen sto en demonstrasjonsbil til disposisjon, hvor mange fem-minutters sløyfer den tilbakela aner jeg ikke, men den gikk temmelig ustoppelig. De som ikke fikk kjøre kunne ta til takke med å besøke utstillingen der man fant en gjennomskåret brenselcelle-Zafira og en rekke modeller av tanker, drivenheter, selve brenselcellepakken og mange andre detaljer som vil bli like vanlige som forbrenningsmotoren, om noen år.

GM hadde med sine egne akademiske krefter som sto for presentasjonen, sammen med noe av Universitetets lærekrefter. Måpende begeistret var de over at studentene hadde vært musestille under halvannen times intens presentasjon. Meget vellykket syntes GMs utstillingspersonale det hadde vært at de unge og lovende hadde tatt med seg så mange skjemaer for jobbsøknader til vitenskaplige stillinger hos verdens største bilprodusent.

Og aldeles utrolig syntes jeg det var at det fløt så lite søppel som blåste rundt på den store plassen. Det var tross alt store mengder trykksaker som var delt ut i løpet av dagen. Suksess med mange forskjellige mål, med andre ord.

Så går Marathon-turen videre. Første stopp etter Oslo blir Gøteborg, så København og deretter Hamburg. Det blir ikke så veldig mange kilometer, men det blir en travel uke for de som rigger opp og ned, som skal stå for informasjonsbiten.

Jeg tror ikke noen klager. Alle har en følelse av at her er det en konkret del av fremtiden vi får ta del i.