Honda Jazz
Honda Jazz
Honda Jazz
Honda Jazz
Honda Jazz
Honda Jazz
Honda Jazz

Forskjell på veien

Dette er ikke biler som først og fremst kjøpes på grunn av kjøreegenskaper. Samtidig vil det være direkte dumt ikke å ha det som et viktig kriterium når man skal velge bil også i denne klassen.

Publisert Sist oppdatert

Fiesta

Ford har gjennom flere år scoret høyt på kjøreegenskapene som de hatt med seg siden første generasjon Focus. Det er ingen tvil om at Fiesta overbeviser ute på veien. Den har god kontakt med underlaget, selv når det blir svært glatt.

Styringen er presis og ikke så overfølsomt lett som den ofte kan være på biler i denne klassen. Det er lett å bli trygg på bilen, den understyrer når du presser den mot grensen, men det hele skjer på en måte som gjør at du blir godt varslet i forkant.

ESP-systemet fungerer også svært godt. Det slår inn når det skal, og ikke på en slik måte at du mister kreftene når du egentlig trenger dem for å trekke bilen i riktig retning.

Komforten er jevnt over god – den er helt klart satt opp for å være komfortabel, samtidig som de skarpe kjøreegenskapene bidrar til å holde på en sportslig følelse.

Ettersom testen er gjort på vinterveier, har vi ikke målt støy. Men lydbildet på varierende veier er behagelig, og gjør at du kan kjøre ganske langt uten å bli nevneverdig sliten.

Jazz

Hondaen skuffer en smule når det kommer til kjøreegenskapene. Styringen er litt svampete og ikke så presis som vi er vant til i en Honda. I større grad enn på de to andre, føles det som om du sitter litt «oppe på bilen» når du kjører den. Dermed føler du ikke at du har den kontrollen som du skulle ønske.

ESP-systemet gjør jobben. Det er imidlertid satt opp som ganske følsomt. Når vi kjører bilene etter hverandre med samme fart, slår systemet inn tidligere og begrenser også gasspådraget slik at du stadig føler at du mister farten.

Jazz er lett på rattet, noe som gjør at du ikke trenger å slite deg ut mens du ratter bilen inne i byen. Lukeparkeringer går også lekende lett. Det skal bemerkes at vi kjørte bilen på skikkelig vinterføre, og at den muligens kan oppleves mer overbevisende på sommerdekk og tørt føre.

Da kommer muligens også bilens stive oppsett til sin rett. På ujevne vinterveier oppleves den som den minst komfortable, den stusser og spretter mer enn vi kunne tenkt oss.

Støymessig er det imidlertid tilfredsstillende, både når det kommer til veistøy og vindsus – dette til tross for bilens høyde.

i20

Hyundai har jobbet hardt med utviklingen av i20. Det vises også når vi tar bilen ut på veien. Den mangler riktignok det utpregede som vi finner i Ford. Likevel har den noe sikkert og velbalansert over seg, som gjør at du føler deg trygg når du kjører i20.

Styringen er presis, og du føler at du har god kontakt med hjulene. Bilen understyrer når du presser den, men stabilitetskontrollen korrigerer slik den skal. Du skal være svært uforsiktig om du skal dumme deg ut kraftig.

Vekten på bilen er også lav, det betyr selvsagt noe når bilen skal stoppes. Oppsettet er helt klart vektet mot komfort, og det som måtte være av sportslige ambisjoner er lagt på hylla.

TIL DEL 4

LES OGSÅ:

Del 1: Småbiler med ambisjoner

Del 2: Når utseendet teller

Del 3: Forskjell på veien

Del 4: For rolig tempo

Del 5: Konklusjon og data

Data og poeng Ford Fiesta

Data og poeng Honda Jazz

Data og poeng Hyundai i20

Powered by Labrador CMS