Den mest møkkete Lambo hittil

320 km/t på motorveien er ikke lenger veldig relevant. V10 og nulltilhundre på tre i skauen er om mulig enda mindre relevant – men det er den retningen Lamborghini åpenbart vil prøve seg på nå.

For siste gang, får vi tro.

Nå skal Lamborghini kanskje unnskyldes med at de har en viss tradisjon i å dra av veien. Både Jarama og Urraco dukket opp med grove dekk i noe som kunne virke som off-road, soft, utgave.

Der er vi tilbake til 70-tallet, mens LM 001 og 002 – som jo faktisk var så seriøse off-roadere at de ble tatt på alvor av militærmakta – varte fra 80-tallet og et godt stykke inn i nitti-årene.

Men det er allikevel 25 år siden – kanskje i seneste laget å lage et retro show av noe som nok ikke kommer til å vekke samme begeistring på all verdens gutteromvegger som Countach gjorde i sin tid.

Men verden er vel fremdeles slik at når Lambo gjør noe de fleste av oss kunne klart oss uten, blir det en garantert suksess.

Derfor vil også Sterrato bli en suksess selv om den mangler konseptbilens lysorgel. Veltebøylen i titan eller de skikkelige skliplatene ser vi heller ikke på de nyeste bildene. Den ser i det hele tatt litt mer sivilisert ut i den ferskeste versjonen.

Men større høyde over havet har den, de skikkelige leppene rundt hjulåpningene ser ut som de kunne tåle et møte med en granlegg, og selv om hjulene ser små ut, må de klare både V10 moment (600 Nm?) og stein og leire.

Selvfølgelig firehjulsdrift, men helt sikkert et annet program enn for asfalt – i søla er det jo en annen type fremdrift man trenger.

Men hvorfor syns jeg Porsche virker så meget mer troverdig hver gang de prøver seg med en høyvanns-oppskrift?

Er det bare fordi de har kjørt Safari og Dakar på alvor?

Det har aldri Lamborghini. De har med andre ord fremdeles noe å bevise.

PS!

Hvorfor kastet de en pedaldrevet terrengsykkel ut i løypa etter Sterratoen på bildene? For å vise at de tar miljøvern på virkelig alvor?