Fra tak til frontrute

Presentabelt

Leonardo Fioravanti er vel en av de skarpeste kleshengerne i bransjen. Han har, bedre enn toppsjefene hos Fiat, Maserati og Ferrari, forstått dette med italienske snipper og mansjetter, slipsknuter som forteller at Her Er Jeg og dresser som virkelig sitter.

Jeg skulle ønske bilene hans var like elegante.

Lenge var de det. Han var toppdesigner hos Pininfarina i 24 år, før han gikk til Fiat i 1988. Først som sjef for Ferrari, deretter som sjef for Fiats designavdeling. Derfra forsvant han i 1991, da hadde han allerede hatt et firma på si siden 1987, som først og fremst jobbet med arkitektur og interiører og først og fremst for japanske kunder.

Hvor alle pengene kommer fra er det allikevel ingen som skjønner helt. Han har sitt hjem og kontor, begge deler ganske presentabelt, for å si det slikt, i et stort palass i Moncalieri, rett utenfor Torino.

Bak vegger der de eldste stammer fra det 13. århundre, men der hovedmassen er fra 1600-tallet, sitter han sammen med blant andre sine to sønner og jobber.

Med hva er ikke helt klart, men han har i hvert fall alltid minst en ny konseptbil klar til Genève.

Fra Vola til Hidra

I år het den Hidra. Vola, som sto ved siden av stammet faktisk fra 2001, men i sin nye rødfarge var det mange som oppfattet den som ny også.

Dette var bilen som viste det ”geniale roterende taket som kunne gjemmes bak setet. De eneste som har benyttet dette patentet, er Ferrari på sin 575 Superamerica, bygget i 2005 og i, sannsynligvis, den korteste serien Ferrari har gjort i dette århundre.

Men Hidra. Den liknet faktisk litt på fjorårets utrolige Thalia, som var en slags strømlinjet reise-limousine, men en ekstra etasje bak, omtrent som på de gamle Panoramavognene på amerikanske jernbaner. Poenget var visstnok at passasjerene skulle også kunne se fremover.

Nå var denne utveksten tatt bort, og Hidra presenterte seg som en glatt kropp, med visse særpreg.

Fem dører og fire seter som var bygget over en godt beskyttet avdeling der det skulle være plass til batterier eller brenselceller. Lavt tyngdepunkt og langt unna en eventuell kollisjon var grunnen til det.

Spesialiteter

Og så dukker spesialitetene opp igjen. For mange år siden viste han en bil med dører som var så symmetriske at man kunne nøye seg med én pressform for å femstille alle fire.

Nå har symmetri-tankegangen beveget seg i retning av hjulene. Hidra byr på en patentert opphengning som er helt identisk uansett hvilket hjul den henger opp.

Men vi møter flere underligheter her. Takstolpene er formet som en stor H, der armene i bokstaven danner henholdsvis A-stolpene og C-stolpene.

Den forreste delen av denne H’en er utstyrt med en rekke små hull som det kan presses vann eller luft gjennom. Poenget er vindusviskerfri rengjøring av rutene. Og som en ekstraeffekt, dersom man bruker brenselcelledrift, bruker man det lunkne vannet som produseres som ”eksos”. Både den effekten, nano-teknikk og aerodynamikk er nevnt i patent-teksten.

Men det kan jo ikke være disse patentene han lever av heller.