FFR Type 65 Coupe

FFR Type 65 Coupe

FFR Type 65 Coupe

FFR Type 65 Coupe

FFR Type 65 Coupe

Highland Daytona Racing

Highland Daytona Racing

R & D Daytona Coupe

R & D Daytona Coupe

R & D Daytona Coupe

R & D Daytona Coupe

R & D Daytona Coupe

R & D Daytona Coupe

R & D Daytona Coupe

Upstate Daytona Coupe

Upstate Daytona Coupe

Upstate Daytona Coupe

Upstate Daytona Coupe

Upstate Daytona Coupe

Upstate Daytona Coupe

Diverse Daytona Coupéer

I dag skal jeg gjøre et unntak, faktisk et og et halvt. For det første skal jeg presentere mer enn ett byggesett under dagens luke. For det andre, jeg skal nesten bryte et løfte, men bare halvveis. Fordi jeg har lovet dere ingen Cobra. Men skal man være helt nøyaktig er dagens en Cobra. Shelby chassis CSX 2287 opprinnelig. Men den ble heldigvis aldri kalt en Cobra, selv om det var det som lå under, den ble bare kalt Daytona Coupé.

Publisert Sist oppdatert

Da Ferrari presenterte sin 1962 250 GT Berlinetta for homologering var opphengningen ny, bremsene var nye, støtdemperne var nye, gearkassen hadde fått et magnesiumshus, tre-literen hadde fått en topp med seks doble Webere og dessuten sendte han ikke med fotos av ”eventuelle karosserimodifikasjoner”. Da FIA etter en smule trykk fra Maranello godkjente denne, åpnet de samtidig døren for noen av verdens mest praktfulle spessialer. Aston Martin 212, E-Type Lightweight fra Jaguar, og til slutt Daytona Coupé.

24 år gamle Pete Brock, han hadde allerede rukket å være GMs yngste designer da han som tenåring jobbet på Stingray Coupé i 1957, og han hadde greid å ta bildesign på Art Center, klarte å overbevise en meget sta Carrol Shelby at det var bedre å gi bilen en fasong så den ikke trengte så mange hester for å skyve luften til side, enn bare å trimme opp motorene.

Først bygget han en mock-up hjemme på Shelby-verkstedet, så ble tegninger og et chassis sendt til California Metal Shaping som bygde en av de mest ”rått-kjøtt bilene verden noensinne har sett. Bilen viste seg å være så rask som Brock hadde lovet, Ford ble imponert og støttet prosjektet økonomisk. Noen chassiser ble sendt til Carozzeria Gransport i Modena for å bli kledd, rett i Ferraris bakhage - et ganske freskt trekk. Originalen ble testet rygg-mot-rygg mot de nye GT 40 bilene på Le Mans banen. Begge GT 40 bilene ble vrak, ustabile. Daytona var en drøm, sa Jo Schlesser, som kjørte begge.

Spesielt store spor satte ikke se seks bilene som ble bygget etter seg på verdens racerbaner, men det spiller liksom ingen rolle. Disse bilene var avslutningen på et av de beste kapitlene i bilsportens historie. Etter denne, da Broadley Lolaen/Ford GT 40 begynte var racerbilene bygget på papir, ikke banket sammen etter prøve- og feile-metoden. Materialene som ble brukt var av en helt annen karakter nå, ut med kunstneren som sveiset aluminum og behandlet karosserihammeren som maleren bruker en pensel. Aldri mer skulle en racerbil bli tegnet på verkstedgulvet og bygget opp av folk som la all sin erfaring og all sin kjærlighet inn i håndverket.

Om jeg liker bilen?

Det er flere enn meg som gjør det. Her finner dere linker til fire andre som også gjør det. I den grad at de reproduserer den. Og dersom du vil høre direkte fra en som bygger sin egen kan du trykke her.

Cobra kan du ha i fred for meg, den er bare brutal. Her, derimot, har du brutal med finesse.

Powered by Labrador CMS