Den første Geneve-bilen

Frank M. Rinderknecht må ha forstått noe andre ikke skjønner. Hvordan man skal komme med en nyhet uten at den drukner i nyere nyheter. Med Detroit-utstillingen rett rundt hjørnet ville det vært naturlig at media konsentrerte seg om det som måtte komme der.

Allikevel bruker han denne tiden til å sende ut meldinger om hva han skal vise i Geneve, om to-og-en-halv måned. Kanskje tror han meldingen blir tatt med fordi redaktørene ikke leser den skikkelig, og derfor tror at det er nok en Detroit-nyhet som det derfor haster å få på. Eller, og det tror jeg heller, så er neste års Rinspeed så dramatisk og underlig at den må med, uansett hva som ellers skjer.

For hva er det han har gjort nå, og skal presentere for en måpende skokk i begynnelsen av mars? Jo - han har bygget noe som nesten ser ut som en hotrod, bortsett fra at den nesten ikke ser ut fordi den er komplett.

Hele bilen ser ut som den er bygget av glass, til og med gulvet kan du se tvers gjennom. Materialet er en hi-tech plastsort, der det er lagt til en svak gulfarge, med som egenlig kan impregneres med hvilken farge, eller farge-effekt som helst.

Rinderknecht selv, som ikke så helt sjelden blir ganske filosofisk og dramatisk, beskriver dette som en dematerialisering, under det utviskede ytre ligger selve ideen, som altså er en 750 ccm bioethanolmotor på 150 hester og en lettvekt-konstruksjon som ender på 750 kg.

Med andre ord et hk/vekt forhold på linje med en potent Porsche. Det betyr at som fører eller passasjer – i tandem-setet bak – kan få en ganske morsom forestilling gjennom det gjennomsiktige gulvet der mer enn 50 meter asfalt fyker forbi hvert sekund.

eXasis er navnet han av en eller annen grunn har satt på denne bilen