En vanlig E-Type? Å nei. En 1969 Serie 2 modell, omhyggelig bygget tilbake til Serie 1 med wide body karosseri. 700 profesjonelle timer er brukt bare på karosseriet. Eieren, Jag-klubb medlem, har planer om banekjøring med den. Vær forsiktig – de runde hjørnene er ikke billige å erstatte.

Foto: Jon Winding-Sørensen

Jons Ti-på-topp

Jeg er en sucker for arrangementer som Oslo Motor Show. Begeistret før jeg er innafor. Før jeg har sett et syn eller luktet en lukt. Med andre ord – lite egnet til å vurdere innholdet.

Jon Winding-Sørensen Jon Winding-Sørensen TEKST OG FOTO

Publisert lørdag 24.10.2026 - 22:35

For å beskrive tilstanden.

Mine første skritt gikk mot vår egen stand for å se om vi hadde et rom der jeg kunne stashe stashet. Og på veien dit traff jeg sagflis.

Det er garantert: sagflis og du har endt opp i sirkuset til Tor Audun Andreassen.

Jeg har sagt det før – hans installasjoner hadde fortjent en plass på Nasjonalmuseet.

Hvor han får tak i objektene aner jeg ikke – det er ikke hver dag du møter en original, clutchløs, midgetracer sammen med en hjemmebygget 1340 kubikk rullator og en A-Ford med røde bakruter som skal harmonere med en Texaco-pumpe.

Men du må knekke kodene selv. Studer de finurlige detaljene på Midgeten og se om du ser sammenhengen med 79 Harley Chopperen ved siden av.

Hvordan han finner alt, og hvordan han klarer å gjøre det til en kuratert kunstutstilling aner jeg ikke, men Tor Audun Andreassen skuffer aldri. Prøv å knekke kodene selv, se de røde bakrutene i A-Forden og hold dem opp mot den røde Texaco pumpen og den det røde i Midget-raceren helt bak. Eller se hvordan det gule i Harleyen stemmer med det konturgule i den flammelakkerte bilen. Og hva i all verden gjør det parkometeret egentlig der?

Nå behøver du ikke utfordre intellektet for å nyte en 1929 Pierce Arrow med brannbilvibber, visstnok eid av en med to-sifret antall andre ukjente amerikanske nyttebilnavn, akkurat som du kan sette deg ned og måpe over det mest kileformede du har sett i hele dit liv.

Hjemmebygd, opprinnelig fem eksemplarer, på Boble-basis – med hilsen Nydalen, Oslo – sekstitallet.

Folkene bak Scooch Pod har alltid med seg noe helt spesielt. En Kübelwagen er spesielt nok, men et hjemmebygget kileformet – og jeg MENER kile – karosseri, bygget i Nydalen i Oslo i 1964, bygget på en Boble fra 1957 er virkelig Superspesielt.

Akkurat som du kan se for deg hvordan en 2CV vil bli når den endelig har fått på seg et engelsk plastkarosseri. Foreløpig henger den på standen til Gasolin, der du kan få alt av utstyr dersom du ønsker å håndbanke dit eget karosseri.

Hvis du ikke er bestevenn med Engelsk Hjul kan du selvfølgelig kjøpe noe ferdig – HotRod scenen er full av festlige ferdigbygde karosserier som allikevel gir skaperen masse frihet til å lage sitt eget uttrykk.

Stikk innom og hils på Valdres Gatebil og sjekk hva de gjør for og med ungdommen på stedet. Niva er en genial plogbil. Den er så lett at man kan begynne med isbanen to uker før man kunne tatt en Amerikansk truck uttpå.

Hver eneste OMS-utstilling presenterer oss for noen nye varianter med en egen, veldig lokal vri. Og så fett det er å lakke dem rustne og råtne, nå. Rat-finish.

Det er alltid verdt å besøke den omfangsrike standen til Norwegian Street Rod Association og studere de rullende juvelene deres.

Du finner dem veldig ofte langs langveggene som skiller hallene fra hverandre.

Men dersom du vil være garantert variasjon går du til AmCar/Refuel standen. I år hadde de blant annet en «ny» GT40, en Cadillac som visstnok var et unikum av restaurering, og som var en av bare fire produsert med akkurat den fargen (nerdenes drøm).

I tillegg til en mopedbil for virkelig å demonstrere at dette er blitt en demokratisk forening For Alle, og noe som må være Årets Restaurering.

Rune Aschims Beckmann fra 1911 – en bil jeg ikke tror det finnes andre av i hele verden. Men så måtte han til Andøya for å finne en delebil da.

Et av årets mesterverk i restaurering var Rune Aschims Beckmann fra 1911. Sjelden tysk bil, fabrikken opphørte i 1926. Utgangspunktet var et utslitt chassis. Men så dukket det, utrolig nok, også opp rester av en tilsvarende på Andøya. Av alle steder! Den ferdige skjønnheten ble registrert i januar i år.

Sant.

AmCar tok seg av Freia bilen forrige gang vi hadde en global sensasjon på gang – nå var de der igjen.

Bravo.

Men selv om volum, vekt – og kanskje også verdi, men ikke snakk om det! – også er mindre så står ikke Hans Roger Starheims 1911 4 hp. Indian noe etter.

For et kunstsmed-smykke, og for en historie.

Der, og veldig mange andre steder begynner det å dukke opp QR symboler så man kan ta med seg hele historien – og i dette tilfelle levende bilder som beviser at underet beveger seg

Du vet ikke hva fastback før du har møtt en 1950 Nash Statesman.

Det er slett ikke gitt at disse objektene dukker opp i bildene av mine ti favoritter. Men de ville garantert dukket opp blant mine 15 favoritter. Eller 20. Eller 30.

Hvem ante at ærverdige Pontiac fyller 100 år i år? Den norske Pontiac-klubben (selvfølgelig har vi en slik) minnet oss på det med en nydelig Coach 6-27, fra fødselsåret 1926.

Sammen med for eksempel den BMW-motoriserte Fossum-raceren fra 1956 – en av Eirik Bøles uendelige rekke norske spesialbygger fra bilrasjoneringstiden.

Og når så du sist en 20-talls forhjulsdrevet Alvis?

Eller en C-Type, Recreation, så god at Jaguar-klubber over hele verden anerkjenner den som en av sine egne.

Hos Gasolin henger det et slitent, gammelt engelsk plastkarosseri på spidd. Det skal mates til et 2CV chassis å bli til en wanna-be Ferrari. Fantastisk historie.

Eller du kan sette deg ned hos Buldre eller Valdres Gatebil eller NSU-klubben og snakke felles interesser til langt uttpå søndag. Eller stikke ut i bakgården og sniffe rhesus-olje (hvis ikke elektriske Karts hos «GoKart For Alle» er din greie).

Og da har jeg ikke nevnt de to Mercedes CLK GTR racerne som står der, med en meget mer spennende historie enn du kan tro – pluss at det er veldig morsomt å se en BMW M1 – der Lamborghini dummet seg ut – uten karosseri.

Kanskje på overtid for å stanse?

Ti på topp – er umulig. Men du skal få bilder av ti av de mange favorittene. Resten får vente til etter at utstillingen stenger klokka 17 i morgen, og jeg har fått igjen pusten.