To og fire hjul på Kapp

Den såkalte Kapp Næringshage, der 60 småbedrifter er lokalisert i nydelige gamle fabrikkanlegg med utsikt over Mjøsa og med en kritthvit Skibladner sakte dampende forbi, arrangerte i går sin tredje Design Talks.

Formålene er mange, knytte designere og lokalt næringsliv sammen, mer uformell nettverking, trekke flere næringsdrivende til Næringshagen og være med på å sette bevisstheten om design på dagsorden. Blant annet.

Det var foredrag og case hele dagen, men det som var spesielt interessant for oss var for det første Per Ivar Selvaags syn på ”Bildesign med nye rammebetingelser” og for det andre å møte Takhi i ferdig stand.

Les mer i Klimabiler midt i Oslo

Vi har tidligere fortalt utførlig om Frost – Shell Eco Maraton-bilen som noen av årets avgangsstudenter ved Høgskolen i Østfold har bygget. Og som de hentet mye heder med, under det store Shell-arrangementet i Tyskland i mai. Noen av deres kolleger har gått omtrent samme løypa, men har nøyd seg med to hjul og el-drift.

Les vår rapport fra årets Shell Eco-marathon

Norsk verdensrekord i Eco-marathon

Rask fremdrift

Deres motorsykkel (se mer på www.takhi.net) er basert på en gammel racing-ramme, en GSX fra 80-tallet. Kanskje ikke den mest praktiske til formålet, bred som den er. Men den er nå bygd opp med et oppsiktsvekkende ”karosseri” i hvitt og fest-oransje og med en elektrisk drivlinje som Buddy-produsenten har hjulpet dem med.

Dette har også vært et typisk i-siste-liten prosjekt. Da de delte BILs stand på Klimabil-presentasjonen på Youngstorget tidlig i mai, var den nesten bare en mockup.

Da de skulle til ESV-utstillingen i Stavanger og vise den frem for kongelige, både fra Norge og Monaco, ble motorstyringen programmert i transporteren på vei til Stavanger. Og nå, foran Kapp-presentasjonen, og muntlig eksamen som de skal ha på skolen i morgen, hadde de endelig fått prøvekjørt sykkelen kvelden før.

Begeistring

Begeistringen var enorm, både over toppfart på over 170 km/t, og en av de bratteste aks-kurvene som hadde vært registrert på de kanter.

Begeistringen i salen over ungdommenes innsats (blant annet utlegg (delvis spons-dekket) på rundt 200.000 kroner), over hvordan de hadde gjennomført prosjektet og over resultatet.

Per Ivar Selvaag deltok i den sterke applausen og han har godt grunnlag for å mene noe om akkurat dette. Motorsykler skal ikke være noen BMW-designere fremmed, for å si det sånn.

I sin eminente gjennomgang (ikke bare er han en god designer, han er også en glimrende pedagog og en tenkende person – jeg vet ikke om mange andre som hadde lagt inn en kjapp Magritte-finte i et foredrag om bilindustrien) begynte han med litt historikk, om hvordan bransjen (og verden) er kommet dit den er.

Muligheter

At det er blitt slik at selv vi som kjører biler, svært ofte hater å kjøre bil, at det blir mer og mer populært, politisk, å mislike biler, og at tanken på at hele verdens raskt økende befolkning skal få tilgang til egen bil, er et kjempestort mareritt.

Han snakket om hvordan industrien hadde malt seg selv opp i et hjørne, og misbrukt den enorme friheten den hadde hatt. Men han lovte også en lysende fremtid for de som våger å tenke nytt.

Han pekte på alle de gamle, fjellstøe, merkenavnene som for lengst er begravd – Atari, Pan Am, Oldsmobile for eksempel (og han kunne godt føyd til Toy) – uten at noen savner dem. Men han trakk også frem mange av de nye, som ikke fantes for 20 år siden, men som alle tjener penger og som alle tok radikale grep og snudde gamle begreper på hodet.

”Har du ingenting å tape, kan du gjøre hva du vil”, siterte han og viste til Apple som tok noen desperate designgrep da de sto på gravens rand. ”Og i dag har vi et slags designdiktatur derfra. All design måles mot Apple”.

Kontekst

Det han ville frem til, og som han presenterte så overbevisende at akkurat nå gleder jeg meg mer til fremtidige BMW-modeller (både på to og fire) enn noen gang før, var at verden trenger helt nye tenkemåter. ”Kontekst er alt” var et av hans credoer.

Hans ønske om mye mer av den mentaliteten som opprørske entreprenører representerer, hans karakteristikk av Toyota IQ som et godt eksempel for de nye retningene (”men det må tas enda lenger skritt”) og hans overbevisende holdning om at det faktisk er vel så mye software-forbedringer folk venter av sine nye biler, som det at selve bilen er ny, forteller litt om hva det er han jobber med nå.

Dessuten sa han klart ifra at ”om 4-5 år vil dere se biler som er virkelig annerledes”. Jeg vet ikke hva jeg gleder meg mest til, hans neste biler eller å høre ham snakke i slike fora, neste gang.