Auto Union snart på plass

Du kan trygt si at det hele stammer fra gamle Auto Union, sammenslutningen av tyske fabrikker i 1920-årene som ikke lenger klarte seg alene: Audi, Horch, DKW og Wanderer.

Gamle Ferdinand Porsche arbeidet med mange av disse produsentene, men samarbeidet kulminerte vel med den eneste Grand Prix-utfordreren Mercedes hadde i 30-årene, de dramatiske hekkmotor-sølvpilene fra Auto Union.

Etter krigen ble det meste igjen bak jernteppet, DKW ble IFA, Horch ble Sachsenring og etter hvert Trabant, men både DKW og NSU (som også var kommet til) fortsatte også i vest, og ble litt kasteball en stund.

NSU ble en del av VW (den første progressive Volkswagen, K70, var jo en NSU) og DKW, som ble Audi, ble en del av Mercedes, før den ble kastet over til Volkswagen.

Vi kan diskutere til vi blir blå i trynet, men jeg vil alltid hevde at det var Audis Dr. Kraus og Italdesigns Giugiaro som reddet Wolfsburg, som deretter vokste seg stor og fet og forholdsvis inneffektiv.

De slipper også å leke i den samme sandkassa som alle andre børsnoterte aksjeselskap, fordi en spesiell lov gjør det mulig å sitte med så lite som 20 prosent av aksjene og allikevel kunne sperre for vedtak i styret.

Både Europarådet og Berlin signaliserte tydelig at denne loven skulle vekk. Med vanlige, demokratiske spilleregler hadde Wendelin Wiedeking og Porsche nå eid VW, og kunne brukt av den enorme kontantkassa til å betale ned pengene de hadde lånt for å kuppe VW.

I stedet er det Ferdinand Piëch, barnebarn av Ferdinand Porsche - Boble-skaperen - og Volkswagen-fraksjonen, som sluker lille Porsche.

Rett før helgen ble det også klart hvilke brikker som måtte flyttes – og hvor mye disse brikkene koster – for å få på plass det mange har kalt Verdens mest kompliserte fusjon. Det hele skal være på plass i 2011, og målet er å skape verdens største bilprodusent.

Qatar blir en stor faktor i det nye konsernet. De kjøper 10 prosent av de stemmeberettigede aksjene i Porsche. Samtidig kjøper de 17 prosent stemmerett i Volkswagen – dette er deler av de opsjonene Porsche skaffet seg i sine spekk-raid.

Fra Gulfen blir det dermed overført ca. 7 milliarder euro. Samtidig skal VW betale 3,3 milliarder for 42 prosent av Porsches operative virksomhet, men fremdeles er det altså slik at Porsche eier 51 prosent av Volkswagen.

Forvirret?

Det er også såpass stor forvirring rundt verdien på de forskjellige selskapene, så aksjene i Volkswagen endte mer enn 15 prosent ned da Frankfurt stengte fredag, mens Porsche var opp nesten 9 prosent.

Og denne tendensen fortsetter. I går beskrev Financial Times Deutschland aksjenes bevegelse som ”VW-aksje i fritt fall”. Da var vi 30 prosent ned siden starten på august, laveste verdi på de siste to årene og tendens: fortsatt fallende.

Porsche, derimot, stiger kraftig, på tross av ferske rapporter om et salgsvolum som er ned 20 til 30 prosent. Der steg aksjene med over fem prosent fra mandag til i går.

I kortene ligger det nå at VW skal skaffe ny kapital, ved aksjeutvidelse, for 4 milliarder. De skal kjøpe Porsche Holding, Europas største bilforhandlerkjede. Og Porsche/Piëch-familien skal ende opp med mellom 30 og 40 prosent av gruppen, etter fusjonen.

Og Lex Volkswagen, den om sperreminoritet på 20 prosent, ser ut til fortsatt å skulle leve.