Gatesmarte Opel

Det er nesten så man begynner å synes synd på Opel. Men slike følelser strider egentlig mot alle mine beste prinsipper. Jeg har for eksempel alltid sagt at det er sinnsykt å se folk behandle biler som om de var levende mennesker. Biler trenger jo kjærlighet!

Og det gjør kanskje Opel og alle Opelianerne også. Ikke før trodde de at nå var fremtiden sikret, så dukker det opp overskrifter som ”Politisk, ikke industriell løsning”, eller ”De mange spørsmål rundt Magna” eller ”Sberbank skal bare lempe andelen over på Gaz”.

Og i dag, dagen før den store åpningen av bilutstillingen, kunne alle lese at nå setter Bryssel store spørsmålstegn ved denne dealen. EU advarer Berlin mot ”investeringer som er knyttet til ikke-kommersielle spørsmål” – med andre ord: man vil ikke godta statshjelp som har til formål å sikre forholdsvis urentable tyske arbeidsplasser til fordel for i Spania, Polen, England eller andre steder.

Nok en gang dukket ”Europas Uforente Stater” opp.

Men det hindret ikke en rekke Opel-hjerterå slå litt hardere i dag. Entusiastklubber og fagforeninger og store navn, for eksempel innen sport, hadde blåst til samling i Frankfurt sentrum.

Det var nesten 100 gamle biler der, en Veltepetter ble behørig besyklet rundt for å minne om hvor vi kommer fra, det var stand med underskriftkampanjer og det var heftige taler og appeller – det var like før jeg begynte å trene på gamle minner, som for eksempel teksten til Internationalen på tysk.

Og så kom Carl-Peter Forster, Opel sjefen, i en flunkende ny rød Astra. Første gang jeg har sett den på gata forresten, den ser strålende ut.

Og Forster snakket om Opel og om arbeiderne og om fremtiden, og han avduket det nye Opel-sloganet ”Wir leben Autos” (jeg lurer på hvor mye et eller annet byrå har fått for det. Jeg lurer også på hvor mye et eller annet byrå har fått for det utgående slagordet som heller ingen husker.) og han brukte vel egentlig mer tid på å reklamere for Astras egenskaper enn på å gi bekymrede Opel-arbeidere den trøsten de er ute etter.

Men i morgen er det pressekonferanse på Opel-standen, det blir kanskje mer kjøtt på beinet da. I mens fortsatte et strålende gateteater i den andre enden av Kaiserstrasse. Hadde det ikke vært for alt vannet som falt ned, kunne vi sågar kalt det en fest.