Lolas elektriske racerbil

Sammen med Dryson Racing Technologies kunne Lola presentere sin ny el-racer på den nettopp avsluttede Autosport-utstillingen i Birmingham. Dette er en bil som er bygget til FIAs elbil racingserie som skal ta av neste år.

Vi kan trygt anta at dette blir det motsatte av 24-timersløpene på Le Mans – man regner med at løpene blir av 15 minutters varighet. La oss håpe det ikke tar for lang tid å lade dem, slik at vi kan få i gang neste heat ganske kjapt.

Nå ser det forresten også ut til at det blir en standard ladeprosedyre for disse bilene, akkurat som FIA i sin tid introduserte identiske fyllerigger for bensin- og dieselbiler.

Her er det snakk om trådløs induksjonslading og at det skal installeres identiske lade-«pads» fra Halo IPT i garasjegulvet.

Men det er ikke tvil om at denne nye racingserien krever at jeg lærer noen nye ord og uttrykk. For eksempel er bilen utstyrt med multimatisk elektrisk regenerative dempere, men jeg aner ikke om de sitter i opphengningen eller i det elektriske ladesystemet.

Som sprintbiler høres spesifikasjonene adekvate ut. Den elektriske drivlinjen produserer 850 hk som gjør at den når 100 på ca. 3 sekunder.

Vekten er nå på rundt 1000 kg, litt over de 900 som en LMP1-bil veier. Og aerodynamikken burde være optimal – det er noe Lola kan. Deres 50 % vindtunnel er blant de beste i bransjen.

Energien oppbevares i en ny generasjon Litium Nanofosfat celler som lages av A123 Systems (kjent hos oss for sine Think-forbindelser), men det eksperimenteres også med et kompositt-batterisystem der batteriene kan brukes som bærende elementer i bilen.

Når dette kommer, kan vi nok begynne å nærme oss de 900 kiloene.

Partnerne skal bruke bilen dette året også, mens de venter på at racingen begynner i 2013. De skal reise rundt og sette elbil-rekorder på baner rundt i verden, sier de. «Og der det allerede er satt rekorder, skal vi forbedre dem» lover Robin Brundle, Lola-sjefen.

Lola har bygget racerbiler i 53 år og ingen andre har protester når de sier at de har produsert flere slike enn noen andre, inkludert Dallara.

Men nå er virksomheten sterkt utvidet til også å omfatte aerospace, resirkulering, forsvar og kommunikasjon. De er store på avanserte karbon kompositter og har noen fantastiske simuleringsverktøy.

De har jobbet sammen med Drayson Racing før, blant annet med en le Mans-bil i 2010. Paul Dryson, som leder operasjonen sammen med sin kone, opprettet Dryson Racing Technologies i 2007.

Et underlig skritt for en bioingeniør, kanskje, men han har jobbet masse med biofuel i racing. Han måtte riktignok ta et opphold fra racerbiler en periode, også av en ganske original årsak: han ble medlem av den forrige regjeringen, som statsråd for vitenskap og innovasjon.

Spennende partnerskap og spennende bil.