Fords Milano-blues

Jeg synes litt synd på Ford.

De kunne for eksempel vise til en tysk vekst på 25 prosent i første kvartal. Moderkonsernet kunne fortelle om et 2013 som endte som et av deres beste år noensinne og med Focus som verdens mestselgende bilmodell.

I Leipzig hadde de en presentasjon for forhandlerne der de blant annet fortalte at i år skulle nettets margin øke til 1,5 prosent, fra fjorårets begredelige 0,98 prosent.

Med andre ord: ingen utpreget blues-stemning.

Casa Vignale
Men i Milano hadde de fått bygget et eget «Casa Vignale» i borggården på Palazzo Reale, der de skulle presentere neste skritt på Vignale-veien.

Det var S-Max, som vi også har sett før, som ble neste Vignale spessial – etter Mondeoen forrige gang. Og mer Blue enn jeg har opplevd noensinne.

Ford insisterer på å kalle den konsept, fremdeles, men selve bilen er, bortsett fra noen skjulte dørhåndtak og lignende obligatoriske konsept-elementer, så nær produksjonsklar som den kan få blitt.

Men kanskje ikke med de detaljene som de stolte designerne forsøkte å demonstrere for oss inne i Casa Vignale. Der alle presentasjonene ble overdøvet av jekketraller som ble dratt forbi på utsiden der de skulle levere catering-materiale til andre eventer inne i Palazzo Reale.

Der strømmen gikk – heldigvis ikke før alle innleggene var levert. Og der det var umulig å oppdage alle de subtile detaljene, fordi noen hadde insistert på en intens blå nattklubb-lyssetting.

Blå-blått
- Vet du hva? Vi ble alle så begeistret da Martin (Designsjef Martin Smith) var enig i det rosa, sa en entusiastisk Laura Blossfeld, ansvarlig for store deler av interiøret, da hun skulle vise meg den rosa tråden i stingene i de intrikate setemønstrene.

Teppene var mekket av håndfarget silke, «det er utrolig vanskelig å få til den helt riktige sjatteringen» fikk jeg høre der de lå og skinte blått i det blå lyset. Og der blått åpenbart var en av de fargene de i hvert fall ikke skulle ha.

Og det var klin umulig å ane det rosa elementet i den helt spesielle eksteriørfargen som de hadde døpt «Grigio Milano».

Nå er jo Vignale-konseptet meget mer enn nydelige detaljer og løftet om godt håndverk, det er en banal lekse av «pluss-verdier og livsstilelementer» for Vignale-kundene – jeg tror vi trygt kan glemme det opplegget for Norge.

Ikke kjenner jeg mange premium-kunder som kan stave Ford, langt mindre Vignale, men – enda verre – jeg kjenner bare en Ford-forhandler som har såpass premium-følelse at han ville kunne formidle Vignale-oppskriften. Og han ville dette av barstolen, mens han nesten lo seg i hjel, hvis han ble pålagt å markedsføre det på ramme alvor.

Livsstil
Men den jeg snakket mest med, Erika Tsubaki, er en av de bak dette opplegget man må ta på alvor. Hun leder noe de kaller Futuring – som har med trender å gjøre, hun forsøker å holde Ford på ballen med hensyn til hva som skjer med kunders forhold til metaverdier.

Eller, mer formelt, hun er leder av en design Strategy Group, som ut fra Europa faktisk jobber globalt.

Dessuten har hun ansvar for elementer utenfor selve bilen, kall det gjerne livsstilproduktene. Hun var Fords første forsøk på å nærme seg Møbelmessen i Milano.

I fjor var hun her lavmælt, med en vellykket lampe, stol og armbåndsur (og BilNorge var blant de meget få som faktisk oppdaget at hun og Ford var der i det hele tatt).

I år hadde Ford of Europe lagt breisida til, og lansert bilen nede i byen, samtidig som de hadde kjøpt en mengde kvadratmeter på selve møbelmessen.

Der viste de for eksempel skinnvarer, utformet direkte for de aktuelle Vignale-bilene, blant annet en praktfull weekend bag som hun allerede hadde vunnet en prestisjetung designpris også.

Erfaren
Hun startet hos Mazda, hjemme i Japan, i april 1993, kom til Mazda Europa, under Norgesvennen Peter Birtwhistle i januar 1997 (det var hun som husket dette så nøyaktig), og der kunne jeg ta opp tråden, for jeg husket henne fra fantastiske Mazda Neospace i Frankfurt 1999, der hun hadde ansvar for interiøret i den Bertone-bygde konseptbilen.

Så ble det Ford, som designstrateg i 2001, og der har hun vært siden – og kjøper mange av sine smykker på Galleri Pascale i Stockholm.

Men selv ikke hun, den eneste av Ford-gruppen med tidligere erfaring fra Møbelmessen og Design-uken i Milano, kunne forklare hvorfor standen deres, ute på Messen, var plassert i den ene av de to paviljongene som var reservert Kjøkkenutstyr.

Ei heller kunne noen fortelle meg hvorfor verken Ford elle Vignale forekom på noen oversikt over hva som egentlig hendte i Milano i forrige uke.

Men i det minste fikk jeg tatt et bilde av henne ute på Vignale-standen på messen, slik at hun ikke ble fullt så blå i ansiktet.

Det virker som om Ford tar Vignale-ideen på alvor. Det er helt åpenbart at Ford, hele mannskapet under Martin Smith, tar design på ramme alvor.

Jeg håper, for deres del, at den ganske blå presentasjonen i Milano ikke er et budskap om hvordan det kommer til å gå videre med Vignale-ideen.

Vignale hjemmeside