Høyt og lavt i Detroit

Jeg som gjerne spiser bilutstillinger til frokost, hadde absolutt ingen abstinens i forbindelse med septembers Detroit-utstillingen.

NAIAS, som den heter, var en periode høydepunktet på utstillings-karusellen på tross av at den ble arrangert i januar. Kaldeste utstillingen og med enorme odds for forsinkelser i transporten. Men med en overflod av morsomme og spennende konsepter og en Europa- eller global orientering som man vanskelig kan se for seg i dag.

Hvis det var en eneste nyhet verd å formidle videre fra årets versjon, har jeg fremdeles til gode å ha registrert den.

Mustang GTD selvfølgelig,  men verdt en tur over Atlanteren? Viktig fordi den viser at det fremdeles finnes utviklingstendenser som har med eksospotter å gjøre, men ellers marginal i hodet mitt.

Show-stopper

Men en jeg allikevel hadde stoppet opp ved, hvis jeg hadde vært der, ville vært Alef.

Egentlig trodde jeg det var en forkortelse av Alexander’s Ragtime Band hos en som lespet, men det er faktisk et merkevarenavn.

Og ikke på en bil, men på en flygende bil.

Jeg ville i hvert fall stoppet ved standen deres for å spørre hvordan de tenker. En flygende bil kan umulig bli verken en bra bil eller en bra flyvemaskin – så hva er egentlig vitsen med å tenke sånne utrolige kompromisser.

Men det er klart at myndighetene begynner også å bli interessert, og jobber frem nye regelverk spesielt for sånne som kan kjøre både på veien og i luften.

Godkjent for test

Alef har for eksempel blitt godkjent av FAA til å praktisere øvelser på og over landeveien.

De er basert i California og har jobbet med konseptet siden 2018.

Greia deres ser ut som en overdimensjonert, blubbete luksuslimousine slik man drømte om på 50-tallet, men starter og lander vertikalt og er ment å følge definerte «gater» over landeveien.

Den er elektrisk og er utstyrt med tre- til åtte gangers reserver i sikkerhets-funksjonene, har elektronisk system for å oppdage hindringer, kan glidelande eller har en fallskjerm stor nok for det hele når det virkelig kommer til skarpen.

Mengder av hardware og programvare sammen med ultralette og ultrasterke komponenter og utstyr både for simulering og analyser.

Svensk designer

En av investorene er forresten en skikkelig prestisjereferanse: Tim Draper, som var en av pionerene som backet Tesla, og gjorde det rimelig bra på det.

Hirash Rezagh har vel ikke samme høye profil. Synd, han er flink. Svensk, nå sjef for eksteriør for Lynk & Co i Gøteborg, men fortid blant annet fra Bugatti og Jaguar. Han ble dratt inn for å gi designretningen for den kommende Alef.

Jeg er sikker på at han kunne ikke fått mer ut av den, med de premissene som lå i bånn.

Det var forresten en annen flygende taxi på NAIAS i år også. Halvt-israelske Air. De var der for andre gang, men Alef er kommet meget nærmere flygedyktighet.

Som sagt, jeg er ikke ekstremt fascinert, men nok til at dette er en utstiller på årets Detroit jeg virkelig ville brukt noe tid på.

Men opp i luften med dem? Nå? Nei takk.