Evo tilbake – med ekstra e!

Jeg skjønner jeg ikke gjør jobben når jeg i ettertid oppdaget at Mitsubishi faktisk hadde verdenspremiere på sin plug-in Outlander i Genève.

Jeg brukte all min tid på den standen til å lure på hva det egentlig var de forsøkte å si med sitt EVOlution konsept.

Derfor får vi komme tilbake til Outlanderen og fortsette med EVO-en.

Riktignok er den ikke flunkende ny, den ble vist i Tokyo, men jeg hadde ikke sett den før og er vel egentlig ikke sikker på om jeg ønsker å se den igjen heller.

Som så mange andre japanske biler er den bygget rundt festlige slagord. Mitsubishis er for tiden «Drive your Ambition» som skal fortelle om merkevarestrategien og «Robust and Ingenious» som er filosofien.

Jeg melder meg ut allerede der.

Helelektrisk
Så er det grunnoppskriften – og jeg antar vi slipper ikke unna batteri-elektriske superbiler lenger.

Her er det tre motorer som driver alle fire hjulene, en motor foran og to bak – og bak er det også et veldig avansert styre- (som i hjulutslag) system, så det kan høres ut som noen spor av gamle Lance EVO-hekken-ut muligheter akkurat der.

Men den store greia er AI-systemet som skal sjekke både trafikkforhold og veien du kjører på og koble det sammen med måten du kjører.

Her skal du oppleve en «sømløs koordinering av det føreren vil, med det bilen kan – og gjør det enklere og tryggere å kontrollere bilen. Derved heves kjøreopplevelsen til nye høyder».

Hvis dette betyr at man blander de smarte diff’ene på gamle EVO-er med trolldomskunster fra kunstig intelligens, er jeg ikke sikker på at dette skal staves EVO.

Nå aner ikke jeg hvilken personlighet denne AI’en vil utvikle – om det blir en overbeskyttende barnepike eller en vill&gæærn Petter Solberg.

Men jeg er sikker på at ingen av de EVO-folkene jeg har møtt vil ta det veldig høflig imot å bli fortalt hvordan de skal kjøre. Og hva i all verden har det med «Drive your Ambition» å gjøre?

Design
Men så var det det jeg virkelig hengte meg opp i da.

Designen.

Interiøret er bra, skjerm over hele bredden som skal fungere som «kunstig horisont i en elektronisk søker». Du skal med andre ord kunne få visuelle signaler om hvor og hvordan du befinner deg – noe som også høres litt mystisk ut.

I en gammel EVO var du liksom ikke i tvil om når du sladdet – eller hvilken ende du sladdet med.

Men minimalistisk ratt og enkle betjeningsorganer og masse lys (selv om vinduene virker smale) var positivt.

Alt på en gang
Eksteriøret startet imidlertid med en Lexus-liknende front (det er ikke noe kompliment) og fortsatte i rykk og napp via enorme lufteåpninger, spisse og skarpe vinkler og konkave buer og antydninger av i8-lagkake-innsats, og et tak som kanskje skulle likne gammel-Zagato på moderne – det var så mye på en gang at øynene ble anpustne.

Det er greit at en bil er i skikkelig bevegelse, men ikke i alle retninger på samme tid, og i hvert fall ikke når den står stille.

Eller er det bare jeg som ikke har skjønt plot’et?