Kjapp på strøm

Lucid er en av disse startup-luksuselbilprodusentene man kanskje kan tro på. I motsetning til for eksempel Faraday (som later til å ha kastet inn håndkledet – i hvert fall hva den store fabrikken i Las Vegas angår) gjør de ting før de skryter av at de vil gjøre det.

De viste bilen på LA-utstillingen i fjor høst – temmelig uferdig. Etter det er den blitt, ikke bare ferdig, men ferdig i imponerende grad.

Og det viste produsenten allerede i april. De satte et bur inn i en av bilene sine og tok den med til ovalen som man finner på Transportation Research Center i Ohio, utstyrte den med enkel aero, pluss en bremseskjerm i fall langsidene ikke var lange nok til å bremse bilen.

Det gikk som en drøm, bilen dro 200 mph (322 km/t) gjennom doseringene og traff fartsbegrenseren på 350 km/t halvveis på langsiden. Bremseskjermen ble aldri brukt.

Men det viste seg at ingeniørene ikke var helt happy med resultatet allikevel. For nå har de nettopp vært tilbake på den 12 km lange banen – og denne gangen var fartssperra fjernet.

Noe av det ingeniørene hadde observert under april-testen var at elmotoren foran ble varmere enn simulatorprogrammene hadde regnet seg frem til. Dessuten reagerte luftfjæringen litt tregere enn den man ønsket.

Bare i de helt ekstreme situasjonene riktignok, når luft-strømmen trykker bilen skikkelig nedpå i over 300 km/t, samtidig som sidekreftene forsøker å trekke bilen ut av svingen – på tross av doseringen.

Så man gjorde noen modifikasjoner, og satte på noen nye aerodynamiske hjul, samtidig som Pirelli kom med enda en batch dekk som tålte både fart, temperatur og den høye vekten.

Man reiste fornøyd fra Ohio med en toppfart på 378 km/t i bagen.

(artikkelen fortsetter)

Nå var ikke dette noe offisielt rekordforsøk – elbilrekorden er det vel fremdeles Venturi som har, med en spesialbygget sigar og 550 km/t.

Men i det segmentet der Lucid skal være med og slåss, finner vi Zenvoer og Koenigsegg og Pagani og en og annen Bugatti – alle i 375 – 400 km/t gruppen.

Det er klart det er viktig å kunne by på denne typen papir-verdier selv om de svært sjelden kommer til å bli praktisert. Og Lucid er helt klart med i denne gruppen nå.

Men det som gjør at jeg i enda større grad er begeistret for slikt, er at disse avslappede amerikanerne gjør det så enkelt.

Når vi hører om de europeiske superbilene (Bugatti er verdensmester i å gjøre dette komplisert) får vi milelange utredninger om enorme utfordringer og hvor genial man har vært for å møte dem.

Da Bugatti brukte trommer og trompeter for å fortelle om litt over 1000 hester, hadde snodige, stillferdige små firmaer i USA lekt seg med 1000 plussplusspluss hester og 400 km/t pluss i mange år alt.

Og her kommer noen ingen hadde hørt om for et halvt år siden, uten milelange tradisjoner i automobil-konstruksjon, og uten et langt familietre av tidligere superbiler, og regelrett blåser alle de etablerte av banen.

Hold kjeft og Just do it – er ikke noe dårlig leveregel.