Mopedbil-bølge: Raringene kommer

Du har kanskje lagt merke til dem: Disse trege knøttene av noen, «biler» også kalt mikrobiler eller mopedbiler, som det er blitt en hel del flere av også her i landet de siste årene.

Det er noen som har holdt på med dette lenge, Ligier og Aixam for eksempel. Og de har stort sett konsentrert seg om Italia og Frankrike.

At de er førerkortfrie og tillatt for ned til 14-åringer i en del markeder, er åpenbare forklaringer på hvorfor de har overlevd.

Tilsvarende argumenter er kanskje også forklaringen på hvorfor stadig flere ønsker å produsere, eller importere fra Kina, slike «biler».

At det ser ut som stadig flere klarer å presse prisen under 10.000 euro, hjelper selvfølgelig også.

Rar, rarere …

Astraux heter den ene av dem – den ser virkelig underlig ut.  Den andre heter Bontu og ser bare litt rar ut.

Begge er kinesiske, men begge forteller at de er klare for Europa. Bontu, til de grader at de hadde et skikkelig lanseringsparty i Milano for ikke så lenge siden.

Bildeserie – Astraux:

Begge er elektriske og begge har modeller både i L6e-klassen (toppfart max. 45 km/t, og ytelse: 6 kW) og i L7e der toppfarten kan være inntil 90 km/t (og bilen tillatt på motorvei) og hvor vektgrensen også gir muligheter for varebiler.

Bontu har flere modeller enn Astraux. Til gjengjeld har Astraux både et slagord («Style it. Live it. Show it.») og tre i ledergruppen med erfaring fra både Xiaomi, Huawei og Polestar.

Når vi ser bort fra de tidlige fransk/italienske pionerene, veldig ofte sett i en blå sky fra sine primitive, små dieselmotorer, var det vel Renault som tok den nye bilklassen på moderne alvor da de lanserte Twizy for fjorten år siden.

Ikke akkurat noen suksess. Litt over 30.000 solgte i Europa da de endelig ga opp for tre år siden. 

Men da hadde Renault samtidig tent et lite håp hos fan-gruppen – på Paris-utstillingen i 2022 viste de en mulig avløser.

Mobilize het den, meget mer industridesign enn Twizyen hadde vært, men den virket også tyngre og mer sivilisert (hvilket jeg ser på som en ulempe i dette segmentet. Hva i all verden skal man med sideruter når man ikke har varme – for eksempel.)

Men det viste seg å være tomme løfter. Renault feiga ut.

Morsom, men treg Citroën/Fiat/Opel

Omtrent samtidig som Citroën prøvde seg med sin nye boks. AMI – som utrolig nok lures inn i USA i disse dager, riktignok som en Fiat (Den finnes også som Opel).

Hvorfor ikke Citroën også bygget en L7e utgave slik at man kunne ha en følelse av å overleve i vanlig bytrafikk skjønte jeg aldri. Selv om jeg hadde masse moro med den tidlige utgaven importøren tok hjem til Norge.

Men så har det være stille, samtidig som A-segmentet – vanlige småbiler – har krympet.

Betyr det virkelig at det er blitt et sug i markedet som rettferdiggjør denne nye floraen av wannabe-biler? Skikkelige raringer som i realiteten ikke kan by på stort annet enn sjarm.

Også i Norge

Det er i hvert fall åpenbart at det finnes et visst marked.

I fjor ble det ifølge Opplysningsrådet for Veitrafikken registrert ca. 1.200 nye «mopedbiler».

Det var en vekst på mer enn 16 % og gjorde denne gruppen til den hurtigst voksende på registreringsstatistikken.

Dermed ble den norske bestanden av slike mikrobiler nesten 8.500 ved siste årsskifte.

Bare 20 % av de nye bilene i fjor hadde toppfart over 45 km/t. Jeg hadde med andre ord vært litt betenkt på å begi meg ut i trafikken med de 80 % andre.

Og nå skal altså Bontu og Astraux og sikkert mange andre sørge for at det blir enda flere av dem.