Møller runder millionen

En akkumulert markedsandel over mer enn 50 år på mer enn 17 prosent, det er ganske formidabelt. Det er hva Møller-konsernet kunne se tilbake på da de ønsket bil nummer en million velkommen til Bekkelagskaia i dag.

En kjempefest, med Kampen Janitsjar, med havnearbeidere kledd i vernevester med tall på, slik at da de fikk stokket seg fremstilte de tallet 1 000 000, med hundrevis av gjester og – ikke minst – med annen, tredje og fjerde generasjon av Møller-familien til stede.

La det forresten være nevnt at Morten Møller, barnebarn av stifteren, bror av dagens styreformann, egentlig gjorde størst, uoffisielt inntrykk. Uten å gjøre noe vesen av det, kom han i sin nydelige, gullfargede Boble, med virkelig feite dekk og bare parkerte den sammen med alle de andre gjestebilene.

Stilig.

Ellers var det Møller-slekt og Møller-biler i sentrum hele veien. En fantastisk parade som startet med en av de opprinnelige førkrigs Dodgene, som egentlig satte Harald A. Møller i gang som egen bilimportør (fra et firma i Trondheim kom han først til Kolberg Caspary i Oslo der han var til han startet for seg selv).

Denne nydelige, åpne sjeldenheten var opprinnelig eid av en av Ihlen-brødrene på Strømmen Værksted, de som monterte de bilene som Møller solgte. Denne spesielle bilen er i dag eid, og aktivt brukt, av et annet av Harald A. Møllers barnebarn.

Jan Møller, 78 år, har levd med biler hele sitt liv, og er den som ikke bare har ledet selskapet frem til hva det er i dag, men som også har hatt en meget god hånd i spørsmålet om å videreføre firmaet til neste slektsledd, fortalte muntert fra større og mindre begivenheter.

Men han nevnte ikke at han faktisk jobbet på gølvet i Gøteborggata, der Kolberg Caspary hadde et av Norges fineste bilverksteder – for ikke å snakke om i sumpen i Vogts gate, dit Skoda- (senere Toyota-importøren) etter hvert kom.

Og jeg glemte også å spørre ham når dette svart/hvitt-bildet (som du finner i galleriet) egentlig ble tatt. Her ser vi første og annen generasjon sammen, akkurat som vi i dag møtte annen og tredje generasjon.

Men hadde han villet, kunne han ha fortalt om VW nr. 100 som kom via Danmark og som man betalte med kasein – et melkestoff som ble hentet i Gudbrandsdalen, om nr. 100.000 som kom i 1966 og om nr. 500.000 som kom i 1994.

Og om de fleste andre av bilene, for han har vært hands on og kunne det hele. Fremdeles, når han er på kontoret (og det er ikke sjelden), tar han alltid turen ned og ser på den tavlen der dagens salgstall er notert. Det er ikke alt som går digitalt der, nei..

Nå er det imidlertid en ny Harald Møller som står i spissen. Barnebarnet er i dag styreformann – og var den som kunne ta imot Michael Horn som er Volkswagens salgs- og markedsansvarlige for Europa.

Han priste denne importøren for det langvarige og stabile forholdet de to partnerne jobbet under. Lojalitet begge veier ga styrke begge veier, var et av budskapene hans. Og skrøt også av Møller-gruppens ferske ekspansjon østover, først til Baltikum og, de siste årene, også i Sverige.

Derfor var det ikke så underlig at en av de mer enn 20 bilene i en fantastisk historisk kavalkade, var svensk-registrert. For en av de svenske forhandlerne Møller hadde overtatt, eide faktisk den aller ferskeste Bobla som var importert dit. Den var nesten fabrikkny, den hadde gått under 1000 km.

Ellers møtte vi blant annet Norges eldste Type 1, en utrolig Type 2 i Varebilutgave – og de er sjeldne, for ingen syntes det var noe morsomt å ta vare på arbeidshester. Vi fikk alle de luftkjølte, til og med en spesiell varebilutgave av Type 1, og deretter fulgte de alle, via (egentlig NSU) K70 og de første Audiene i VW-regi, tidlig Polo og Golf og Scirocco opus 1, helt opp til det aller nyeste og fremdeles ikke riktig presenterte: Skoda Yeti.

Det eneste jeg egentlig savnet – siden vi jo faktisk var innom Dodge Van, var en av de Møller-Porschene som herjet norske rallyløyper og isbaner en periode, og en skikkelig MAN – som jo også tilhørte paletten en gang.

Det var en strålende forestilling, der til og med bløtkakene hadde million-assosiasjoner. Smart også, å gjøre så mye ut av dette. For med de utsiktene, både politisk og kommersielt, kan det hende det tar ganske lang tid før de kan feire den neste millionen.

La oss ta med at bil nr 1 000 001 også ble en flott del av feiringen. Møller-Gruppen skryter ikke av det, men den bidrar med sitt, både her og der. Blant annet er Kirkens Bymisjon en god partner.

Etter en lavutslipps-Golf, som ble bil nr. 1 million, trillet det nemlig i land, fra Ugland-båten, en nydelig, hvit Caddy, ferdig dekorert. Der fant vi informasjoner både om at dette var en bil som gikk på søppel, eller kall det gjerne bio-gass, renere får du det ikke. Og at denne bilen hjalp Bymisjonen med å hjelpe dem som trengte det mest.

Ingen tvil om at også Kirkens Bymisjon trengte denne. Det var en meget takknemlig generalsekretær Sturla Stålsett som tok i mot nøkkelen til bilen. Og om ikke lenge er biogass tilgjengelig i hovedstaden.

Men bil nr. 1 million skal ikke gis bort. Den skal få sin plass på et stadig mer spennende firma-museum