Den italienske jobben - del 2

Fiat har gjort jobben og elektrifisert legenden 500, men det var Mini filmteamet valgte til de spektakulære kjørescenene nord i Italia i "The Italian Job" i 1969 og i oppfølgeren 34 år senere.

Publisert

FLOTT SKJERM
Nå savnet ikke testteamet så mye i det langt mer dempede, men luftigere Fiat-interiøret.

Her er riktignok ikke headup display, men en lettlest instrumentskjerm holder, og den brede navi/infotainmentskjermen med høy oppløsning og svært god kontrast i motlys, er forbilledlig høyt plassert. Men fingeravtrykk syns veldig lett på skjermen, og selv om mange av funksjonene betjenes like enkelt fra rattet som ved berøring av skjermen, blir det likevel mange skjermtrykk med blikket et annet sted enn på veien.

På Mini skjer skjermbetjeningen via det iDrive-liknende hjulet plassert på konsollen mellom setene. Utformingen og funksjonene er omtrent som i BMW, og bedre kan det knapt bli.

Begge bilene har eget betjeningspanel for klimaanlegget.

TO DØRÅPNERE
Fiat glimter til med morsomme elementer, som to måter å åpne dørene på fra innsiden: en elektrisk og en litt skjult manuell, i tilfelle den elektriske skulle svikte. Det er lettere å komme inn i baksetet og bedre å sitte der, fordi bilen rett og slett er høyere.

– Her sitter jeg greit med mine 1,75 meter på strømpelesten, påpeker testmakker.

Ryggene på forsetene bærer bilens logo, som også preger fronten med så store tall at de syns på minst 50 meters avstand. Fiat erkjenner at mange jåler til 500 med øyevipper over lyktene, så de har Fiat i el-utgaven bygd inn i panseret som en del av LED-belysningen.

Fiat tok konsekvensen av at girvelger egentlig bare er en elektrisk bryter, og knappestyrer derfor betjeningen med fire valg på midtkonsollen. Men hvorfor plassere P-knappen nærmest føreren og Drive-knappen lengst unna, når bilen er så morsom og lettkjørt at den innbyr mer til å kjøres enn å stå parkert?

På Mini velges framdriften med en solid spak mellom setene, men lekker er den.

BEDRE REKKEVIDDE
Det Mini vinner på ytelser, taper den på batterikapasitet. Her er Fiat overlegen, uten å være i nærheten av de 50-60 kWt selv ganske små biler leveres med i dag. 8 kWt større batterikapasitet (37,3 kWt netto mot 28,9 kWt) hos Fiat gir sammen med litt lavere forbruk henimot 100 km lengre rekkevidde, oppgitt til 312 km mot 216-234 km for Minis vedkommende.

Det reelle bildet holdt opp mot de lave temperaturene i februar, viste et Mini-forbruk nesten på nivå med Fiat 500. Men i motorveihastighetsområdet fra 90 til 110 km/t økte Minis forbruk betydelig mer enn Fiats, og Fiat klarte seg også bedre i minus 10 enn Mini gjorde.

Strømforbruket påvirkes i veldig stor grad av kjørestil, men å ta de to testbilene i streng kulde til en fjerntliggende hytte krever tålmodighet, og spesielt gjelder det for Mini på grunn av begrenset DC-ladefart.

ULIK LADEFART
Minis ladefart oppgis til 50 kW og høyeste oppnådde verdi med «varmt» batteri på 40,6 kWt oppnådde vi ved 51 prosent batterifylling, men ladefarten holdt seg på 29 kW helt til 84 prosent av batteriet var fylt opp. Derfra falt verdien ned til 17,6 kW.

Fiaten derimot slukte strøm fra laderen i et tempo vi ikke hadde ventet med høyeste inntak på 76,3 kW ved 37 prosent fyllingsgrad og nivået holdt seg i store deler av ladeperioden på rundt 60 kW, men falt som en stein da måleren passerte 80 prosent.

Både Fiat og Mini har ladeuttak på siden som beskytter bedre mot snø/is og søle enn ladeport i fronten, men ingen av bilene dekker over kontaktene med gummi festet til lokket. På Fiat er gummien som beskytter kontaktene så myk at den rett og slett er fiklete å sette på etter lading. Fordi mange kobler bilen til ladekontakten opptil flere ganger om dagen vil dette raskt bli et irritasjonsmoment. Andre produsenter har løst dette bedre.

ÉN-PEDALS-BILER
Elbilprodusenter fokuserer tydelig på regenerering av energi, og har ulike innstillinger som i kraftigste modus gjerne omtales som én-pedals-funksjon. På Mini kan du ikke velge. Der er én-pedals-funksjonen standard, og jeg liker det, spesielt i bykjøring. Hos Fiat må innstillingen aktiveres, men det gjøres kun med et knappetrykk, så ja, begge har én-pedals-funksjon.

Bilvalg koker ofte ned til pris, og selv om Fiat prisstarter på 214.900 kroner for rimeligste variant, kryper den raskt opp mot 300.000 når attraktivt utstyr legges til. Mini tar som det premium brand de gjerne omtaler seg som, ganske godt betalt for tilvalg listet opp i en katalog, som ikke langt unna konkurrerer med Ikea sin i tykkelse. Men på de tre elektriske variantene legges så mye inn i pakker, at den godt utstyrte Minien i denne duellen faktisk var 9000 kroner rimeligere enn Fiaten.

Fiat kommer til å flyte lenge på sjarm, og det er slett ikke sikkert. Mini fortsetter som like prisgunstig når også el-varianten retusjeres til sommeren. Men det gjenstår å se. Enn så lenge skal Fiat være glad for at Mini kun eksisterer i en basisvariant, mens Fiat har hele tre å spille på når firedørs og kabriolet telles med.

Men mer om dette på de påfølgende sidene.

LES VIDERE:

OBS!
Prisene i testen var gyldige da bladet ble produsert. Du finner alltid oppdaterte priser i vår nybildatabase.

Powered by Labrador CMS