Bil med kunstner-øyne

Hver eneste Retrombile og hver eneste Essen Classic er full av kunstnere som bruker bil som tema. Altfor mange er sånne som jeg skynder meg forbi.

Sånne som har funnet et obskurt foto fra Portugals Grand Prix i Oporto 1960, og som har brukt enorm tid på å researche seg frem til akkurat den riktige fargen på hjelmen til Stirling Moss der han satt oppi Lotusen sin – som allikevel ble diskvalifisert, og som så trykker opp bildet sitt i 20 pretensiøse kopier, alle signert.

Nei takk!

Bilkunstnernes anorakker kaller jeg dem – de som skal ha alt plakat-korrekt og ikke klarer å legge til en eneste egen kulør.

Benedict Radcliffe er slett ikke slik. Han er vel kanskje mer designer enn «kunstner» - hva nå det måtte være.

Han deltok på en utstilling på Victoria og Albert Museum sammen med størrelser som Ron Arad og Thomas Heatherwick. Han var en av de sentrale kreftene bak Hondas «Dream Factory» i 2012 – og ble kalt en av arrangementets «kultur-ingeniører».

Han er utdannet i Glasgow, og det første han gjorde, var en ståltråd-versjon av en Subaru Impreza i full skala.

Den vakte sånn oppmerksomhet at han ble lasset ned i oppdrag fra institusjoner som Paul Smith, Comme de Garcons og Puma.

Etter det har han hatt en fot i luksus og mote, og en fot i egen kreativitet.

Han har laget London drosjer og Honda Gold Wing som ståltråd-skulptur, han har bygget underlige sykler og motorsykler og til og med laget en spesial sigøyner-aktig vogn for Red Bull.

Han har sveiset sammen to halve VW Golf til det han kaller Dalson Jazz Car, og hans Fluoro Bikes skal jeg si syns i gatebildet.

Det mest positive ved det hele er at det virker som han har det innmari moro og at det også virker som om han aldri slipper opp for ideer.