Meyer’s Manx: 50 og elektrisk

Bruce Meyer var åpenbart en av de originale tenkerne. Og dersom «imitation» er «the sincerest form of flattery», er Meyer flattert på alvor, flere ganger enn de fleste.

For beach buggy-feberen spredde seg med knusktørr-ild-i-gresset-fart. Det fantes ikke den lille plastbåtfabrikk som ikke så for seg et dusin lokale beach buggy-varianter, men så kom det alltid en september, og drømmene visnet.

De dukket opp i Norge også, selv om det ikke var SÅ lett å få skilter på slike her hjemme. Ombygg var fy. Men i løpet av 70- og 80-årene møtte jeg vel en 20-25 stykker. Alle bygget på samme lest (Boble) og alle lettere imitasjoner av samme, nemlig originalen.

Evig ung
Opprinnelig bygde Meyer en fiberglass monocoque som han boltet VW-delene til. Men han valgte snart den enklere og billigere metoden, bygde et karosseri som boltet rett på Beetle-plattformen, og som så akkurat like beachy ut.

Jeg aner ikke om vi har noen originale Manx her hjemme, men jeg møtte et nydelig eksemplar i Danmark nylig og – det vil jeg påstå – den ser like fresh og sommer og saltvann ut som den gjorde den gang for 50 år siden da de første bildene fra California nådde oss. En design som har tålt de første femti vil vare for evig.

Det anser nok også de som velger ut biler til USAs nye National Historic Vehicle Register, en historisk gruppe der også en rekke offentlige institusjoner deltar. Den første bilen som ble innkalt i denne æreslunden var er Shelby Daytona Coupé. Den andre en Manx.

Byggesett
Men det er ikke eneste måten jubileet ble feiret på. Etter at Manx-ideen lå død en stund satset Bruce og Winnie Meyers på nytt igjen, i 1999.

Det startet med en serie på 100 basert på den gamle Classic. Men fortsatte med en rekke av de kjente modellene, Manxster, DualSport, Kick-Out og en rekke andre modeller solgt som byggesett.

Samtidig etablerte de den internasjonale Manx-klubben i 1994. I dag med mer enn 4.300 medlemmer.

Elektrisk feiring
Dette selskapet, Meyers Manx Inc, lanserte en elektrisk utgave på fødselsdagen. Manx V skal den hete, og innmaten kommer fra noe som heter Rev-TEC. Og igjen en bil med en typisk gi-meg-en-klem utseende karosseri.

De 84 hestene på topp (40 kontinuerlig) er mer enn nok til å gi den 780 kg tunge bilen respektable prestasjoner. Men den vil nok bli registrert som Neighborhood vehicle, og som en LSV (Low Speed Vehicle) blir toppfarten da begrenset til max. 35 mph i mange stater,

Egentlig vil den kunne gjøre 100 uten problemer. Fortere enn det kan jeg aldri huske jeg er blitt fraktet i en slik buggy. Enten det var en Manx eller den fra Karmann (ble ikke noen av dem importert og solgt av Møller?) eller en av de mange italienske avleggerne på Fiat-basis.

Men en Manx har alltid tålt mengder av saltvann uten problemer. Med strøm ombord har den kanskje plutselig mistet sin eksistenstilværelse?