Mer enn 100 år på baken

Jeg tviler på om noen kan presentere en taxiselskap-historie som strekker seg over mer enn 100 år.

Franske G7 kan det. Grev Waleski, barnebarn av den ganske kjente Napoleon Bonaparte, grunnla selskapet i 1905. Vi har allerede møtt ham og hans biler, da han fraktet soldater til fronten i 1914.

Selv oppdaget jeg dem egentlig ikke før i midten av 60-årene – det var første gang jeg satt i en taxi med radioforbindelse med sentralen. 200 biler ble utstyrt med slike da.

I dag opererer de mer enn 10.000 drosjer i 100 byer i Frankrike og er åpenbart blant verdens ledende taxi-selskaper. De er sertifisert etter en rekke ISO-standarder og er meget bevisste på å redusere bilenes avgasser.

Storhetstiden for meg var 60-årene, da de opererte en imponerende flåte Peugeoter. Først 403 og deretter 404. Begge var fantastiske biler fra den gang Peugeot hadde ansatt et helt spesielt troll som kunne krype inn i differensial og bakaksel og fjerne absolutt alle ulåter.

Alvor, dette var noen av de mest lydsvake bilene på den tiden. Jeg sier ikke at det var viktig for drosjene, men det var viktig for renommeet.

Hva som imidlertid var viktig for taxi-operasjonen, eller bykjøring i det hele tatt, var måten girkassen, eller kanskje heller girspaken, var lagt ut på. Rattgir selvfølgelig, så man kunne ha hel benk.

Og der lå revers opp og mot deg, mens første lå ned i samme nivå. Helt logisk, når man skulle manøvrere i trange områder var det jo første og revers man benyttet.

Annet og tredje, det var jo de girene man brukte i byen, lå også i samme plan.

Og så var det fjerde, som var et skikkelig overgir, utmerket for de lange landeveiene, det lå for seg selv lengst nede og opp. Når du la inn det kunne du kjøre herfra til i morgen uten støy og nesten uten forbruk.

Dessuten var modellene komfortable på den måten bare franskmennene fikk til. Myke, slik at krengning fikk en helt ny mening, men fast demping.

De to eksemplene vi viser her har begge de gamle G7 fargene, mørke med røde tak og gjerne også røde felger. Det er det slutt på i dag.

Mer her befinner vi oss mellom 1955 og 1970 – og selvfølgelig med karosserier fra Pininfarina. Tro heller ikke at G7 ville brukt dem hvis de ikke var tilfredsstillene robuste.

Begge bilene var for øvrig blant de ganske tidlige med skikkelige dieselalternativer. Peugeot hadde tidlig sin egen dieselmotoravdeling, Indenor.

I 403-utgaven var den på 1,8 liter og 55 hk, mens 404-modellen fikk en på 2 liter og 68 hk. Totalt ble 403 bygget i 1,2 millioner eksemplarer mens 404 ga seg etter 2,8 mill.