Morgan blander hardcore med batteri

Det er i hvert fall hva Morgan syns vi burde.

Rett før jul avslørte de sin XP-1. X’en høres ut som eksperiment, og det er den.

– Dette er en prototyp som skal hjelpe oss til å forstå hvordan vi kan overføre de karakteristiske egenskapene fra Morgans ICE-biler til elektriske sportsbiler, sier Matt Hole – Morgans tekniske overhode.

Hyggelig at de begynner i tre-hjuls enden, det er vel ikke noe som er mer grunnleggende Morgan enn akkurat den.

Nå hører det med til historien at den første elbilen derfra, som vi møtte i Genève i 2012  (året etter at de kom med sin moderne trehjuling) ble jeg spesielt begeistret for. Den hadde nemlig en skikkelig manuell girkasse. (Er det grunn god nok til ikke å skifte gir, at man ikke MÅ?)

Det må jo også minnes om at dette ikke er den første el-trehjulingen fra Malvern Links. EV 3 dukket opp i 2016  – vi har ikke hørt mye til den etterpå heller.

Rent eksperiment

XP-1 (frekt navn forresten, GM begynte å bruke XP-betegnelsen på konseptene sine fra slutten av 40-tallet!) er bygget på sammen monocoque som dagens Super 3. Inne i tunnelen finner vi for tiden en 100 kW motor og et 33 kWt batteri på en 400 volt arkitektur, men det er opplagt at alle installasjoner skal skiftes underveis.

Dette er jo et eksperiment.

Alt det elektriske er spesifisert av Morgan, spesielt for disse forsøkene. Deres normale leverandør av drivlinjer, BMW, er ikke involvert her i det hele tatt og det hele, inklusive batteriet, er satt sammen i England.

Riktig vekt og balanse

Hole og hans folk har også vært opptatt av ikke å endre tyngdepunkt eller vektfordeling. Og han snakker om cirka 700 kg – «60 kg mer enn bensinbilen pluss en halvfull bensintank».

Siden de jobber med grunnoppskriften er de også opptatt av på en eller annen måte å finne en skikkelig motor/kjørelyd, uten å måtte ty til kunstige hjelpemidler.

– Det er ikke noe som haster, sier Matt Hole.

– Dette blir en slags forsikring for bedriften, noe vi kan ha i bakhånd, for foreløpig er vi ikke presset av lovgivning – selv om selvfølgelig merker vi den også.

– Men vi kan overleve uten problemer i det europeiske markedet i hvert fall frem til 2035 og det samme i USA. Men når vi først passerer det punktet, vil livet bli vanskeligere uten passende alternativer. Selv om vi som lav-volum produsent har en viss frihet.