Beste amerikanske håndverk

Jeg aner egentlig ikke noe, verken om SpeedKore («we are an American Performance Company») eller om Arellano (han har noen modifiserte biler på Insta-sidene sine) eller om hva dette egentlig er – bortsett fra at den ticker jo alle de riktige boksene:

Noen som husker IMSA-reglementet? Et av de frieste ever, med biler som var über-spektakulære, som ble kjørt etter RWYB-oppskriften (Run What You Brung» - alt gikk - og hvor selskaper som SpeedKore var akkurat det du trengte.

Folk som visste hvordan man kunne redusere vekt og maksimere krefter.

Slikt holder ikke i dag, men når SpeedKore viser en ny konseptbil som heter noe med IMSA, må man kunne vente noe spesielt.

Og gjett om den er, denne Imsa AAGT Cuda – men sterke minner fra et annet USA-ikon, Glenn Bunch sin 1974 Dodge Challenger.

Så hva er dette?

• Rør-ramme med bur? Check og tick.
• Karbon hele veien? Check og tick.
• Pop-up hood ved berøring? Check og tick.
• Beefed up front og hekk? Check og tick.
• Seriøst maskineri? Check og tick

For å fylle opp noe av plassen under det omfangsrike panseret, som er støpt i ett stykke, har man funnet en av de siste Hellcate-crate motorene. Nå er den sikkert på godt over 1000 hester og sikkert i ferd med å bli erstattet av en el-motor den også.

Den kule kull-grå overflate-effekten setter også sitt klare preg på bilen. Og treffer du noen som vil ha minner om hvordan NASCA tillot virkelig morderiske høvler, så bare pek på de som sitter på høyde med bakhjulene.

Typisk 1969 Charger Daytona-scenen.

Denne var ikke utstilt på SEMA denne gangen. Den er simpelthen bare en av hundrevis av strålende kunstverk som dukker opp i USA hvert år, og de fleste forsvinner like fort. Skjønt her er det muligheter for mer.

SpeedKore ser seg nå om etter penger for å sette denne i en liten produksjon. Som gatebil vil den jo bli helt fantastisk.