Super-Wiesmann

Den eneste gangen jeg har kjørt en bil fra brødrene Wiesmann, var helt på slutten av forrige årtusen. Og jeg var ikke meget imponert.

Et chassis som flekset som på en førkrigs engelskmann. Og en finish som på den samme engelskmannen, etter at den hadde vært kjørt i femti år. Det eneste som var positivt var masse hestekrefter, så det ble litt dragsterfølelse, men jeg likte meg ikke.

Og gjorde meg morsom på brødrenes bekostning. Friedhelm Wiesmann drev en klesfabrikk, og hadde sikkert brukt de samme materialene i chassiset. Og Martin Wiesmann jobbet med pumper og hadde tatt med seg finish og design derfra.

Nye tider

På tide å endre holdning. Alle som har kjørt dem sier at den nyeste generasjonen er glimrende, både i åpen og lukket form.

I løpet av de årene de har holdt på har de levert ut 650 av de (opprinnelig) åpne modellene, og etter at den lukkede GT-utgaven ble introdusert for noen år siden har det gått 130 av dem.

Ikke akkurat noen kjempeproduksjon, men mer enn nok til at de nå flytter inn i nye og større lokaliteter og det feiret de ved å vise en ny modell på Genève-utstillingen.

GT MF5 heter den, og nå sitter det lave karosseriet på en solid aluminiums-monocoque og har forbindelse med bakken gjennom en nyutviklet opphengning. Essens finner man foran, i form av BMWs V10 motor som her gir 507 hk. 2,7 kg/hk er en solid verdi, 320 km/t lar seg høre og 3,9 sekunder til 100 er kjapt.

Samtidig fortsetter de produksjonen av de litt mer godmodige MF3 og MF 4 også, med henholdsvis 6 og 8 BMW-sylindre foran.

Fabrikken ligger greit til, nord i Tyskland. Det spørs om jeg ikke snart bør ta en tur innom igjen.