Saab 9-3 SportCombi 1,9 TTID Aero Aut.

Store muskler gir kjøreglede – og høy pris. Plassen er for beskjeden til at 9-3 når opp i dette laget.

Publisert lørdag 02.08.2008 - 13:40 Sist oppdatert onsdag 28.01.2009 - 15:41

Saab 9-3 har vært på markedet som stasjonsvogn siden våren 2005. Ideelt sett hadde vi helst kjørt en utgave med mindre motor, men det var ikke mulig å skaffe. Saab-spesialiteten med tenningsnøkkelen mellom forsetene er blant detaljene som bidrar til særpreg.

De sportslige setene i vår Aero-utgave er av de bedre i testen. Sitteputene er lange og gode, med god lårstøtte takket være vinkelregulering av sitteputen, selvfølgelig elektrisk styrt. Fothvileren for venstrefoten er noe puslete, men dette går ikke ut over sittekomforten. Midtkonsollen gir god sidestøtte for høyrebenet. Likevel får ikke førerplassen toppscore, for lengdereguleringen på rattet er for kort til at de lengste av oss finner den optimale kjørestillingen.

Noen synes at instrumentpanelet og dashbordet gir et gammelmodig preg, men når vi her har ti konkurrenter å sammenligne med, bærer interiøret i 9-3 alderen godt. Tilsynelatende er det en overflod av knapper og knotter, 47 alt i alt – men det er likevel ryddig og oversiktlig, og med Saab-spesialiteten "Night panel", hvor du med et tastetrykk kutter ut all annen informasjon på panelet enn den du er nødt til å ha foran deg under kjøring i mørket.

Benplassen i baksetet er ikke en av Saabens sterke sider. Likevel er det volumet i bagasjerommet som utgjør den store forskjellen. Det er bare Peugeot 407 som har så beskjedent bakrom, mens flere av de andre kan vise til over 100 liter størrebagasjeplass. Bagasjerommets lengde med alle fem seter i bruk er hele 18,5 cm kortere enn i Vectra. Når også bredden mellom hjulhusene er smalest i testen, sier det seg selv at mye av stasjonsvognens fordeler er ikkeeksisterende her. Da hjelper det lite at svensken kan skilte med en av de bredeste baklukene. Både tillatt nyttelast og tillatt tilhengervekt ligger på det jevne.

Drivverket, 1,9-liter commonrail med hele 180 hester kombinert med en nydelig automatkasse, har ikke bare et solid overtak i effekt, men også når det gjelder dreiemoment. Likevel slår den ikke knock-out i akselerasjonsøvelsene. Den er raskere enn alle de ni konkurrentene både fra stillestående og i mellomakselerasjon, men forskjellen opp til de nærmeste er marginal – tidels sekunder – i noen av øvelsene.

Hjulopphenget er sportslig og kompetent. Det jobber behagelig og effektivt, men med 45-profil dekk takler ikke 9-3 skarpe tverrskjøter på en særlig komfortabel måte. Derimot har bilen meget tillitvekkende kjøreegenskaper, godt støttet av en fint balansert styring med god styrerespons. Bilen trives godt når svingene kommer tett – og det har de lett for å gjøre når så mange hester sparker fra

Da vi starter kjøringen mener vi å høre en del hjulstøy, men desibelmåleren forteller oss at det er målbart mindre støy her enn i de fleste konkurrentene. Faktisk er 61 desibel ved 50 km/t den laveste målingen i testen.

FØRERMILJØ 7,2
Bærer alderen godt. Mange knapper og knotter.
PLASS I KUPÉ 6,0
Kortest akselavstand merkes på benlengden, spesielt i baksetet.
BAGASJEPLASS 6,0
Faller gjennom i dette selskapet. Minst i volum.
KOMFORT 6,9
Gode seter, men noe snau lengderegulering av ratt.
PÅ VEIEN 7,9
Aero-oppsettet gir sportslige kjøreegenskaper.
MOTORYTELSE 9,0
Sterkest i både effekt og moment. Ikke like rå i akselerasjon.
FORBRUK 8,0
Ikke noe å si på normalforbruk. Banekjøring gir høyt testforbruk.
SIKKERHET 9,0
Fem stjerner i EuroNCAP, med 33 poeng totalt.
PRIS 5,5
Taper mye her, skyhøy pris med så stor motor.
UTSTYR 7,5
Bærer alderen med verdighet, har for så vidt det som trengs.
SUM 73,0
Poengene gjelder kun for denne testen og kan ikke overføres til andre tester.