Klart for utslippsfri Viking

Når en fabrikk som Volkswagen sender ut en bil med alternativer i drivlinjen, det være seg en hybrid, en el-bil eller – som i dette tilfelle – en bil drevet med det vi kan kalle naturgass – kan du være ganske sikker på at egenskapene er slik at ingen vanlige kunde vil registrere at det er noe som ikke stemmer.
LES MER OM MILJØRALLYET HER!

Tut og kjør

Her er bil du setter deg inn i. Du starter motoren, det låter ikke annerledes, det vibrer ikke nå heller, ikke lukter det vel annerledes heller. Med andre ord, her har vi en vanlig, komfortabel, Passat og jeg må tilstår at jeg aner fremdeles ikke spesifikasjonene på denne motoren.

Jeg vet bare at på motorveien drar den jevnt og godt, uten noen hikk underveis, og at vi sitter der og kjører 160 på ringveien rundt Berlin og det eneste du hører er vel egentlig de ganske feite dekkene som ikke helt er tilpasset det betongharde underlaget.

Velg riktig pumpe

Men det er når du skal fylle du merker forskjellen. Ta andre grep – bokstavelig talt. For det første må du finne et sted som vil ta imot deg. Og der står det ikke LPG-på pumpa. For det første passer ikke stussen (jeg prøvde!), for det andre ville det vært en katastrofe dersom du hadde fått det på tanken.

For her snakker vi et trykk på over 200 bar (det var respektabelt for et avansert innsprøytningssystem for bare noen få år siden) og egenskaper som ligger så tett opptil bensin at denne bilen også er utstyrt med en tyve-liters bensintank som kan benyttes når du er gassløs. (Jeg skal si at tankmåleren til en 20 liters tank er mer aktiv enn tilsvarende til en 80-liters tank).

Så du må finne en tank som forteller at her er det Auto-Gas, eller Fordonsgass, som dukker opp på stadig flere skilt i Sverige. Når du åpner tanklokket finner du noe som ser ut til hurtigkoblingen til en hageslange, for dere som er dus med klorofyll. Der må påfyllingsstussen festes, det er ikke akkurat en eneste håndvending.

Press stussen nedpå, vri et håndtak enda mer til høyer dersom du ikke får den helt nedpå. Og så må den dras hardt mot venstre, for å lase A til B. Så må man trykke på en knapp og deretter følger påfyllingen automatisk, som det heter. Med masse stønn og pust og pes, og en slange som plutselig retter seg ut for så å falle sammen igjen. En koreogarfi som er helt ulikt det som han med bensin å gjøre at bare skuespillet er verd nesten alle pengene.

Forholdsvis nøytral

Og om vi snakker om forholdsvis karbonnøytralt utslipp (selv om en forbrenningsmotor selvfølgelig produserer drivhuseffekter, uansett hva den brenner), men snakker vi også om et drivstoff som produsentene får anledning til å tjene ganske mye på. For poenget er jo at det må prisposisjoneres mot bensin og det gjøres.

I Tyskland betalte jeg per kilo. Men målt i forbruk ble det omtrent 2/3 av bensinutgiftene. I Sverige betalte jeg av en eller annen grunn pr. kubbikk (meter) og der forteller selskapene på kvitteringen at en kubikk tilsvarte 1,25 liter bensin, og fremdeles var kubbikk-prisen lavere enn literprisen.

Viktigere er det at dette er forholdsvis karbonnøytralt, det skal jeg komme tilbake til i løpet av de kommende dager. For vi skal følge hybrider og plug in hybrider og el-biler og alt slikt som kanskje ikke er så fantastisk allikevel, når man kjører hele kjederegnskapet, men som uansett viser veier frem.

Og som Zero og KNA nå har bestemt at de skal få vise seg frem på verdens tøffeste lavutslippsdemonstrasjon, løpet fra Oslo til Stavanger som starter fra Økern i Oslo i morgen, mandag.

God hjelp

BilNorge skal ikke konkurrere, ganske enkelt fordi det ikke finnes noen klasse for oss. Og en god grunn til at det ikke finnes noen klasse for oss er at det finnes nesten ikke gass for oss.

Takket vær gode hjelpere, som forhåpentlig med tiden kommer til å etablere skikkelige distribusjons-grider i Norge, skal vi allikevel greie å ta oss frem uten å få hjelp av bensintanken vår. Men dette kommer dere til å høre fra, i en dag-til-dag serie.

I dag var det hele ganske avslappet, med de mange lagene som registrerte seg og gikk gjennom teknisk kontroll. Tyskere (og nordmenn) med Twike for eksempel. Et av mine favorittkjøretøy, der en liten el-motor assisterer to sett sykkelpedaler, for fører og co-driver. Men registrert for landeveien med et EL-skilt. En bråta Think, og en som er lithium-modifisert av noen tyskere.

Flere Tesla, en nydelig åpen to seters el-prototype fra Sveits og tøffe Buddy som tok utfordringen etter et intervju i BIL der vi sa at dette var ikke noe frøkenløp for bybiler som Buddy. Det tok tre sekunder, så bestemte de seg for å bygge en spesiell utgave for denne utfordringen.

Tenke, tenke, Think

La meg avslutte med å uttrykke håp om at løpet er bedre planlagt enn det kunne synes da Think-deltakerne fikk utlevert noen av sponsorenes skilt som skal dekorere bilene under turen. Dette var et typisk magnetskilt, og hva tror du typisk skjer med et typisk magnetskilt når det skal festes til en typisk Think som har et typisk plast-karosseri?.
Nettopp.

Vi skal starte halv ti i morgen og selvfølgelig skal BilNorge være der med en gang hvis det er noe spesielt eller skandaløst som skjer. Men regn ellers med en hilsen etter hver dags innsats. Det hele skal være på plass i Stavanger onsdag.