Kampen om Miljø og Oppmerksomhet

Først åpnet samferdselsminister Liv Signe Navarsete en hydrogenstasjon i Oslo. Så måtte et enormt oppbud av fotografer og TV-kameraførere fotografere og føre et propert kamera. Fordi pressen var enormt interessert av hydrogendrift eller bilsport for biler med alternative drivstoffer?

Å nei. H.K.H. Kronprins Haakon skulle være annenfører for Henning Solberg helt til Drammen!

Så åpnet samferdselsminister Liv Signe Navarsete en hydrogenstasjon rett utenfor Drammen. Nesten like mange fotografer. For her skulle Kronprinsen av. Og han holdt på å få rallyfavoritt Solberg disket, for han hadde glemt å stemple bilen inn på tidskontrollen. Heldigvis ble det oppdaget og løst av Drammens Ford-forhandler, Line Blomlie, som fikk kortet bort til stempling innen fristen.

LES VÅR FORHÅNDSOMTALE HER

Motivator

Solberg tar åpenbart sjanser. For han skal ha 9 forskjellige co-drivere i dette løpet som startet i Oslo og som skal ende i Stavanger i morgen. Ford, han kjører en hydrogen-brenselcelle Focus denne gangen, har nemlig invitert forhandlerne langs ruta til å sitte på en etappe hver.

Henning Solberg viser igjen at han er sponsorenes drøm, her bidrar han til en kjempemotivering internt i organisasjonen.

Sponsorenes beste venn må også Zero være. Sammen med, først og fremst Bilsportforbundet og KNA, er det miljøorganisasjonen Zero som arrangerer dette løpet som har trukket til seg deltakere og presse fra større deler av kloden.

Men du skal lete veldig godt før du finner arrangørenes navn på bilene. Derimot er det svære, grimme, oransjegule NAF-dekaler på alle bilene!

Hvorfor?

PR-stunt

Jo, NAF har vært så snill å stille en redningsbil til disposisjon, den skal følge hele ruta. Derfor har de fått lov av snille Zero å profilere seg for mange hundre tusen kroner, uten å betale en rød øre.

Zero er en kompetent organisasjon på sine områder, og består av verdens hyggeligste, og samtidig skarpeste, folk som til gjengjeld er totalt uten kommersiell sans. De ønsker bare at Jorden skal bli et bedre sted å puste på, og flott om vi har det ganske moro på veien dit.

At KNA og NAF slåss om oppmerksomhet (og medlemmer) ble plutselig helt glemt. KNA syntes ikke dette var noe morsomt, kan man si.

Jeg lurer på hva Statoil hadde sagt – de er jo en stor aktør her, det er tross alt deres hydrogenvei vi feirer med dette løpet – dersom alle bilene plutselig hadde fått en stor Shell-logo fordi Shell hadde delt ut gratis frostvæske. For å si det sånn: Jeg er sikker på at Viking hadde stilt med tre redningsbiler og hadde tatt til takke med en mer diskret og mindre provoserende kvittering.

PR-stunt 2

På den annen side får Zero også litt av sin egen medisin. For Bellona klarer på en eller annen merkelig måte å dominere deler av dette også.

Blant annet ved at Frederic Hauge, Bellona-sjefen, kjører ”sin Tesla Roadster (som for sikkerhets skyld er registrert i Storbritannia) – en bil som vel er noe av det dummeste, mest pompøse overklassemiljøalibiet man kan tenke seg – som er så dekorert med Bellona-logoer at ingen kan tro at dette er noe annet enn Bellona løp.

At han samtidig i en pressemelding for det første så sjarmerende ”gleder seg til å knuse konkurrentene med vår Tesla Roadster og for det andre fullstendig glemmer å nevne hvem det er som står som arrangør, gjør også at den første dagen har vært ganske mye kampen om oppmerksomheten.

Fart og utholdenhet

Av øvelser har det vært to andre kamper. Kampen for å komme frem, og der ser det ut til at i hvert fall en av Teslaene har større problemer enn for eksempel bitte lille Buddy eller enda bittere lillere Twike – en trehjuls toseter der el-driften suppleres av to sett sykkelpedaler!

For i hvert fall en av disse Lotus Elise-baserte modellene har amerikanske spesifikasjoner, hvilket vil si 115 Volt og i praksis 50 timers ladetid. Akkurat den fortjener applaus dersom den kommer frem.

Den andre øvelsen var opp Korketrekkeren ved Landgangen på kortest mulig tid. For en som har tilbrakt tre døgn med Shell Eco Marathon, virket det faktisk som om dette gikk fort. Men jeg er fortalt av andre at det gjorde det ikke.

VI FEIRET NORSK VERDENSREKORD I SHELL ECO MARATHON

Teslaene gikk imidlertid, ikke uventet, fortest. Men den lille sveitsiske Brusa Spyder (bygget på en tysk kitcar som heter Rudolph (sant!) og som likner på Porsche 550, med samme elektroinnhold som en annen sveitser, Protoscar Lampoo) gikk også imponerende.

Men skal vi snakke virkelig imponerende så er det for eksempel hydrogenPandaen som Fiats forskningsavdeling hadde sendt til dette løpet. Riktignok brukte den tre ganger så lang tid som den beste Teslaen, med det hvinte også fantastisk i dekkene og krengningen konkurrerte med gamle 2 CV’ers.

Buddyen var også imponerende og det var noe Think-kjørere som virkelig visste hva de gjorde. Men det var nok kollega Ole Martin Lundefaret som virkelig tok kaka. Langt fra best tid, men her fikk Mitsubishi i-Miev-modellen virkelig vist mer enn den egentlig kan. Lundefaret satset alt, så fikk det ikke hjelpe at det var så lite strøm igjen etter rekordforsøket at han måtte trille i 20 km/t de siste milene ned til Herøya.

Show

På Herøya var det fantastisk fremmøte, med friteater som fremførte en ubrutt Hydrogenvei – som dette løpet egentlig feirer, og med en nydelige samling gamle Mercedeser. Det er kanskje galt å si det, men to tonn blank, gammel Mercedes med inneffektiv V8 bensinmotor varmer et gammelt forurensingshjerte.

Også på Re var det et glimrende fremmøte. Blant annet av noenogsytti år gamle Arild Johansen og noen av hans biler. En selvbygget, tro kopi av en Woods Electric fra 1902 – for å demonstrere hvor langt dagens elbiler ikke er kommet.

En selvbygget kopi av den første tre-hjuls Benzen som så bedre ut enn den serien på ti stykker som Mercedes selv produserte opp for noen år siden. For denne så gammel ut. Og en selvbygget gate-gocart som gikk i 50 på fortauet og en tidlig Austin Seven. Som bare er noe av det han eier.

Men hvorfor han var så muggen allikevel? Jo, han skulle egentlig vært i Oslo neste uke for sin årlige bokseturnering. Men nå hadde motstanderne trukket seg. ”Og i min alder er det ikke så lett å si at, det gjør ikke no’, vi får ta det neste år”.

Avfall til energi

Så la oss avslutte den første dagen med å kjøre nesten tilbake til start. I Drammen møtte jeg to folk fra Fredrikstad-bedriften Frevar. Det er de som sørger for den dritten og møkka som gjør at jeg kommer meg gjennom denne løypa. Bokstavlig talt. Der lager de nemlig biogass av avfall og mater blant annet flere av Fredrikstads busser med dette stoffet.

For meg stiller GasNor på Vinterbro med en henger full av Frevar-biogassen og fyller meg opp hver gang jeg trenger det (ca. hver 400. kilometer, slik som jeg kjører). Det hadde selvfølgelig blitt mindre utslipp dersom jeg hadde latt bilen gå på bensin hele veien, for da hadde vi sluppet følgebilen, men da hadde jo også denne lille biogass-demonstrasjonen vært unyttig.

Og interessen for biogass er mye større enn jeg hadde ant. Andre folk på Lier-stoppen fortalte at en av hovedparolene i årets 1. mai tog, hadde vært ”Biogass for Drammens-bussene (eller trikken, som de kaller den der). Proletariatets kampsaker er ikke lenger hva de var.

I dag (tirsdag) gikk starten fra idylliske Langesund, og etter slalåm på Festningsplassen i Kristiansand skal det avsluttes i Lyngdal.