Rinspeed person-boks

Rinspeed-folkene er flinke, de gir oss de første detaljene av deres nye eventyrbil mange måneder før den vises. Og siden presentasjonene er bundet til Genève-utstillingen, er det forholdsvis vanlig at de første detaljene dukker opp på denne tiden – i forkant av Detroit.

Og denne gangen forteller den første hilsenen at Frank Rinderknecht, eier av og hjernen bak Rinspeed, har bestemt seg for å vise et innlegg i debatten om urban transport. Når jeg også forteller at forslaget hans heter «microMAX», er der kanskje opplagt hva vi snakker om:

Maximalt plasstilbud med mikroskopisk fotavtrykk.

Utgangspunktet er at for å minske trykket på bysentra, så må flere av de menneskene som beveger seg på bilhjul gjøre det som passasjerer.

Så her har vi en liten boks med plass til tre-fire passasjerer, eventuelt en eller to i barneseter, og enda plass for en barnevogn eller omfangsrik bagasje.

Du forteller smarttelefonen din hvor du er og hvor du ønsker å reise, og vips, så triller det opp en slik akkurat der du står, kanskje med et par andre passasjerer om bord, men de skal mer eller mindre samme retning som du skal.

For å holde dimensjonene nede, bilen måler bare 380 cm i lengden – Mini-dimensjoner – er passasjerene montert nesten stående. Svakt tilbakelent er du tjoret til veggen med en sikkerhetssele.

Det finnes riktignok noe du kan hvile hekken på, men her er formålet korte transporter. Da tåler man å stå på beina en kort stund.

Og for å gi deg plass til å stå er den lille boksen hele 220 cm høy. Den er med andre ord like lett å entre (eller omvendt) som en buss.

Glem hestekrefter og prestasjoner – dette er en transportmodul som, dersom den blir virkelighet, ikke er vanskelig å få til å bevege seg ved hjelp av litt Twizy-type tankegang.

Men så er det jeg kommer på at denne har jeg vel egentlig sett før. Selv om den da het VIPA, og ble fremført på Michelins miljø-happening i Berlin i fjor.

Der sto elboksen VIPA, litt kortere og litt høyere enn Rinspeeds utgave, og grunnen til at den kunne gjøres enda mer kompakt var at den trengte ikke plass til noen fører.

Her var det snakk om et kjøretøy som bestemte over seg selv og som automatisk, robotaktig fant veien selv. Så langt har ikke Rinderknecht gått denne gangen, men fasongen har de to kjøretøyene i hvert fall felles.