Kong Egg

Det er helt opplagt at hestekrefter, og ikke akkurat nullutslipp, preger Genève i år.

Arrangørene har til og med droppet den litt sørgmodige spesialutstillingen med triste sveitsiske nullutslippere. I stedet er korridorene fylt av biler der den nyeste 900 hester spesialen fra Brabus oppfattes som pingle.

Nå MÅ det være firesifret.

Likevel oiet jeg meg litt over den nye Bugattien i går, fordi den er en drepende blanding av overkill og humørløst gravalvor.

Nå skal jeg begrunne det enda litt bedre.

Entusiasme
Det er noen folk nede i Skåne, de er kanskje oppe i chassisnummer 250. De har holdt på i litt over 20 år og bygget biler i ca. 15 og er en håndfull entusiaster med gå-på-humør, gode manerer og uten tekniske grenser.

Prøvebanen er en gammel flyplass, de har problemer med naboene på grunn av støy, og røttene er plantet i ren romantikk. Inspirert av historien om Il Tempo Gigante.

Og så viser det seg altså at ikke engang The Sky is the Limit – dette går rakt ut i universet.

Kanskje jeg skal ta meg sammen litt? Jeg skal ikke dra harde fakta om Regera, som vi første gang møtte her i fjor, annet enn å minne om at den nå står i Genève i «produksjonsversjon» som blant annet betyr noe hybrid-greier med sum 1500 hk pluss.

Altså mer enn Chiron.

Understatement
For å kompensere for dette kraftovertaket veier den til gjengjeld ca. 500 kg mindre. Allikevel er første kapittel en skuffelse. Der Bugatti lover 2,5 til 100, sier Koeningsegg at det faktisk tar nesten en hel uke lenger: 2,8 sekunder er alt de forplikter seg til.

Nå sier ikke Christian von Koeningsegg dette i klartekst, men det ligger under, at «100? Da har det jo bare så vidt begynt. De skikkelige folka begynner ikke å se på klokka før vi er på nordsiden av 200 og er på vei mot de første tre».

Uansett hva han ikke sier: Vi kommer til 200 omtrent samtidig. Chiron bruker 6,5. Svensken ligger bak med 1 promille. Og så begynner det virkelig å gå unna. I hvert fall for Koenigsegg.

For mens Molsheims Mester begynner å flate ut, og trenger 13,5 sekunder til 300, gjør Regera det på 10,9. Sier de.

Og skrytet stopper ikke der Det blir sagt at en Regera-eier kan hilse på 400 etter 20 sekunder.

Ta den du Bugatti!

Underdog
Om det er interessant? Om det har noe med virkeligheten å gjøre?

Ikke i det hele tatt. Det viser bare at i denne veldig lille biten av verden, der det er et poeng å stå frem som vinner i de fleste situasjoner, kan man godt være liten og mager, bare man har det rette drivet.

Jeg vet jo egentlig ikke en gang om påstandene er sanne.

Men så kan du selvfølgelig spørre hvorfor jeg finner Koenigseggs overflod av hester så mye mer tiltrekkende enn Bugattis ditto?

Det er bare noen svar på det. Heie på underdog’en, for eksempel. Pluss det at lille Koenigsegg heller ikke er noen en-akts artist.

Mens Bugatti bare er Chiron, er Koenigsegg også Agera, i diverse versjoner, pluss at de har en spennende ventilløs motorutvikling på gang, og bilene deres er stappfulle av tekniske raffinement som du slett ikke finner på Bugatti.

Med andre ord, Koenigsegg er Kongen i Genève – i hvert fall inntil jeg får sett på Paganis nyeste, og noen av de andre 1500 pluss.