Fiat 500 1.4/100 hk Lounge

Innledning

Fiat 500 kaller på smilet. Nostalgi er bare fornavnet, både eksteriør og interiør er til de grader basert på originalen, den såkalte "nye" 500 som ble introdusert sommeren 1957, at det er lett å glemme at vi har med en helt nyutviklet bil å gjøre.

I førersetet finner vi lett en akseptabel sittestilling, men heller ikke mer enn akseptabel. Vi sitter forholdsvis høyt, og sitteputene kunne gitt bedre sidestøtte. Venstrefoten må klare seg med en begrenset fothviler, mens høyrebenet har meget god sidestøtte mot midtkonsollen.

Rattet har ikke lengderegulering, bare tilt, og dermed blir sittestillingen et kompromiss mellom riktig avstand til enten pedaler eller ratt. Setebeltet er festet lavt, og dermed gnager det på skulderen under kjøring.

Ettersom det er trangt mellom førersetet og døra, er håndtaket for høyderegulering av setet plassert på høyre side av setet – ved siden av håndbrekket – så i begynnelsen tar du garantert feil av de to håndtakene.

Kjøremessig? Tja, bilen er lettkjørt hva angår betjening av pedaler og ratt, men hjulopphenget har fått et stivt og stumpt oppsett – komforten er nærmest fraværende når du kjører på annet underlag enn prima asfalt.

For å bruke en gammel floskel: Kombinasjonen kryssende trikkeskinner og Fiat 500 er velegnet for å sjekke ut om du har løse plomber. Det vanlige avhengighetsforholdet mellom dårlig komfort og gode kjøreegenskaper – og omvendt – er ikke til stede her, Fiat 500 klarer ikke å vise oss dynamiske egenskaper som gjør oss blidere stemt overfor beskjeden komfort.

Dessuten er det et paradoks at en så liten bil har så dårlig svingradius. Manøvrering i P-hus og andre trange plasser krever altså en viss jobbing med rattet.

Støy er også et tema som kommer ut med negativt fortegn – og det gjelder i alle tre bilene. På motorvei er det vanskelig å føre en samtale uten å heve stemmen betydelig, skal du snakke i telefonen er det nødvendig å følge den gode regelen om å finne et sted å stoppe. Med fem stjerner i EuroNCAP-kollisjonstesten er det imidlertid ikke noe å utsette på sikkerheten.

Bilen oser av designgodbiter for de retro-frelste, men når det er sagt kan det virke som om Fiat ikke har hatt midler til å utvikle hele bilen etter at designen er på plass.

En ting er hjulopphenget, en annen er bakseteløsningen som er av det enkle, billige slaget, der seteryggen riktignok kan legges ned på tradisjonelt vis, men hvor bagasjegulvet ikke blir flatt.

Med fare for at alle italofile flyr i taket, er det nærliggende å påstå at baksetet egner seg best som ekstraplass for bagasje – for voksne personer er det et meget dårlig alternativ til en drosjekø på nyttårsaften.

LES VIDERE:
- Mini Cooper S
- Smart ForTwo- Konklusjon- Tekniske data