Mini Cooper S 1.6/174 hk Chilli

Innledning

Mini Cooper S fikk en ansiktsløfting i 2006 som innebar et langt mer synlig løft i interiøret enn i eksteriøret.

Du får neppe ett kjedelig minutt selv om du tilbringer en time i det behagelige førersetet og bare nyter detaljene med øyne og fingre – brytere og hendler, materialvalg, utforming og finish som gir et påkostet inntrykk.

Til tross for størrelsen er ikke det midtplasserte og meget dominerende speedometeret lett å lese, både på grunn av skalaens utforming og fordi blikket må flyttes ned og til høyre.

Derfor er det bra at det finnes en knapp som sørger for at du også får informasjon om hastigheten opp i digital form på turtellerklokka foran deg, hvis du ønsker.

Interiøret er altså fantasisk å se på, men det krever tilvenning fordi det er så forskjellig fra "vanlige" biler – og design har gått foran funksjon, så i praktisk bruk er flere av instrumentene og bryterne rotete plassert.

Et resultat av designen er at sikten er begrenset, for eksempel sitter speilet så lavt at det stjeler mye sikt på skrå fremover. Også bakover kunne vi ønsket bedre sikt ved lukeparkering.

Til tross for kort utvendig lengde, stjeler hjulhuset lite av benplassen foran. Venstrefoten finner derfor en fullverdig fothviler. Den gamle Mini-tesen "et hjul i hvert hjørne" gjelder fortsatt.

Plassen i baksetet er mildt sagt begrenset, det samme gjelder bagasjerommet, så sånn sett gjør baksetet best nytte som bagasjeplass.

Motoren har fått en modifisering siden sist vi kjørte Cooper S, nærmere bestemt sommeren 2006. Nå har ytelsen kommet opp i 174 hester, uten at forbruk og utslipp har økt.

Cooper S har et utpreget sportslig oppsett – det er en underdrivelse å si at chassiset er stumpt – og vår testbil (med 17-tommers hjul) ligger helt på grensen til plagsom sporing på piggslitt asfalt.

Det er likevel ingen tvil, bilen er virkelig morsom å kjøre! Den har et fantastisk veigrep og kontant styring i retning av gokart-følelse - men dette har gått på bekostning av komforten.

Et pluss skriver vi dessuten i margen for at bilen har meget gode bremser. I fjorårets test (mot Volvo C30) noterte vi en bremselengde på 23,4 meter, denne gang stoppet den på 23,7 meter. Meget bra!

I tillegg til den manglende fjæringskomforten, er det støynivået som trekker ned helhetsinntrykket når det gjelder komfort, et tema som er felles for alle tre testbilene. Her i Mini må hjulstøy dele skylden med motorstøy.

Utstyrspakken Chilli koster 26.200 kroner og inneholder blant annet sportsseter, kjørecomputer, sportsratt i skinn og hekkspoiler. Vår testbil er også utstyrt med regnsensor, xenonlys og klimaautomatikk.

En post som ellers trekker opp beløpet på ekstrautstyret, er navigasjonssystem "Professional" som er integrert i den store midtstilte instrumentklokka.

LES VIDERE:
- Fiat 500
- Smart ForTwo
- Konklusjon
- Tekniske data