Bilutstillingen i Paris 2022:

Parisutstillingen – starten på en handelskrig?

Bilutstillingen i Paris lå an til å bli en skikkelig flopp. Ikke minst fordi det nesten ikke fantes utstillere der. Men noen produsenter tok den på alvor – det var en del lovende asiater der – og vi ante konturene av en skikkelig handelskrig. Dessuten reddet de franske raritetene det hele.

mEmanuel Macron ødela store deler av utstillingen igjen. Når han er der, og han bruker to timer på Renault-staden, blir det liksom ikke store muligheter for å fotografere detaljene der, for å si det sånn.

Men dessuten vet vi at han har litt nasjonalistiske Biden-aktige tendenser når det gjelder elbiler. Skal de sponses bør de være franske – eller i hvert fall europeiske.

Samtidig kom det en rapport fra Transport & Environment som slo fast at elbilsalget i Europa har stagnert dramatisk etter at kineserne tok initiativet. Vi skulle ha nådd 13 prosent i første halvår i år, det endte på 11.

Dessuten kommer den ene europeiske produsent-toppen etter den andre og sier at makan til begeistret mottakelse kinesiske (og vietnamesiske) fabrikker får når de foreslår å investere i Europa, er direkte ikke-bra for den europeiske bransjen.

Rask vekst

BYD er et eksempel. De flyter på en suksessbølge. Nummer tre i verden når de gjelder børsverdi. Gruser Tesla når det gjelder elbilsalg. Nettopp gjennomført noen glimrende EuroNCAP tester og mandag, samme dag som utstillingen åpnet for de ca. 13 pressefolkene som var interessert, kunne de fortelle om et skikkelig hopp i Q3-resultatene som sendte aksjene 5 prosent opp.

Dessuten har både de og Vinfast lovet investeringer i Europa – batteri eller bilfabrikk eller annet – og lokale myndigheter lover dem ti ganger så mye som de ber om.

– Aldri opplever vi den type tilbud om hjelp til å investere hjemme i Kina, sa Michael Shu, sjef for BYD Europe. Men Carlos Tavares, Stellantis-sjefen, var litt snurt under sin pressekonferanse:

– Kinesiske produsenter får rullet ut den røde løperen, sa han. – Ikke akkurat slik vi er vant til i Kina.

Men dette fortjener en litt mer inngående behandling. La oss bare raskt kjøre gjennom alt som vi så der, så får vi heller ta ett og ett av høydepunktene – og alle handelskrigantydningene i dagene som kommer.

Høydepunktet

Hopium

Høydepunktet for meg var egentlig den enorme standen til noe som heter Hopium – uttales med stum H på fransk!

Ganske tidlig på morgenen – et par fotballbaner stor, lyst teppe, svart bakgrunn og langt der inne sto en bil under et svart laken alene oppe på en dreieskive. Nesten ikke et menneske. Noe av det reneste og stiligste jeg har sett på noen bilutstilling.

Bilen viste seg også interessant, med Le Mans forbindelser og designbakgrunn fra bl.a. Porsche og fortjener litt nærmere omtale.

Den andre hydrogenbilen NAMX har vi fortalt om før, og de hadde liggende en hydrogenflaske der slik at du kunne teste ut i praksis hvor enkelt det var å fylle.

Fisker og Private Brand

En interesseorganisasjon som synes elbil var stas hadde fått samlet noen eksemplarer fra produsenter som ikke stilte ut selv. Der fant vi blant annet Fisker, med den mest skremmende kreft-advarselen ever, klistret på en siderute.

La oss håpe den som kommer til Lillestrøm får en greiere farge, for i den mørke kroken der vi fant denne mørke versjonen ble det lille som syntes av linjeføring bare banal.

På samme standen fant vi også en som jeg kaller Private Brand. Her er det italienske DR som lenge har importert under-radaren kinesiske elbiler og gitt dem egne navn.

Den store SUV-en som sto der nå het Sportequipe. Jeg aner ikke hvor den kommer fra, og kan godt prøve å finne det ut, men poenget er bare at hvis du vil kan du også importere noen identikit-biler fra Kina, der utstyrer produsenten typegodkjennelsen med ditt navn, du tar dem hjem, selger dem billig og løper.

Ikke at DR løper, de har holdt på lenge. Men du har muligheten.

Seres og Vinfast

Så møtte vi Seres. Litt spennende fordi Seres er på vei inn på det norske markedet nå. Men mens den norske importøren kjøper fra en importør i Tyskland, kjøper den franske rett fra fabrikk. Han hadde også et annet merke, Leapmotor, med blant annet en småbil som så spennende ut.

Vinfast har jeg ikke sett siden Paris i 2018. Bilene er stort sett de samme som da, designet av Pininfarina, men ellers har det skjedd masse. De sier de skal produsere i USA, og nå snakker de også om å investere i Europa. De kommer i hvert fall på markedet vårt så det suser.

(Saken fortsetter)

Paris-utstillingen 2022

De skal etablere importhuber i Tyskland, Nederland og Frankrike, og derfra skal det drives distribusjon til de forskjellige markedene. Det er ganske forfriskende å høre at Norge ikke er spesielt interessant fordi vi egentlig bare representerer en latterlig liten bit av det totale markedet. Da er det kanskje ikke sikkert det er bryet verdt?

Dessuten har de jo allerede oppdaget en liten flik av det. De deltok på elbil-etterellerannet på Lillestrøm tidligere i år.

Great Wall og BYD

Great Wall er egentlig allerede etablert i Europa. De var store allerede da de viste seg frem på IAA i München i fjor. Emil Frey – en av de store forhandlerorganisasjonene – tar hånd om merket i Tyskland og Sveits, og nå sa de at de skulle ha 200 forhandlere i Frankrike også, i løpet av neste år.

Mens store SUV-er later til å være ønskemenyen hos oss, har undermerket Ora en rekke spennende mindre biler som sikkert kommer til å gå rett hjem lenger sør. Great Wall var forresten også til stede på Lillestrøm tidligere i år. De kunne allikevel ikke si mer om Norge nå..

Det kunne derimot BYD. Det vil si – det behøvde de ikke for RSA-sjefen, Frank Dunvold, var på plass sammen med tre andre fra den norske BYD-importøren.

Tang var der selvfølgelig, sammen med Han og Atto3 som begge er rett rundt hjørnet. Men de kunne også vise den mest flunkende av dem, Seal.

Starten på en helt ny familie, der denne første versjonen går rett i strupen på Tesla Model 3. Jeg har lenge kalt BYD nøktern og upretensiøs og lurt på om kanskje det er det nye Premium. Hos BYD ser det kanskje ikke ut som de fortsetter den linjen allikevel. Dessverre.

Renault-familien

Så har vi igjen Alpine, som fortsetter med varianter av A110 og ikke ville snakke om Lotus-samarbeid men som viste noe de kaller konsept og som så ut som en ren Le Mans racer.

En annen Renault-filial er Dacia som viste ny Duster, men der også de andre modellene hadde fått et nytt tøff-i-trynet preg så tilskuerne får Dacia-logoen rett i fleisen. Imponerende og tyder på selvtillit.

Manifesto buggy-konseptet var også ganske selvsikkert – ikke minst fordi det er første gang denne rumeneren forsøker seg på noe til de grader Baja/norsk høyfjell-

Renault selv skal jeg komme tilbake når Macron har gått. Men jeg fikk da så vidt forsøkt Solo – sparkebrett med tak og sete. 20 km/t og styrer med bakhjulet – mer enn kvikknåkk i en korridor i hall 6 på Porte de Versailles – men på gata tror jeg det kan virke i spedeste laget.

Og den nye Twizy – eller Duo – er egentlig den gamle som har lagt på seg mye fett og, sikkert, komfort og derfor er blitt dvask (sannsynligvis) og mindre egnet til å overleve en tøff hverdag.

Stellantis

Til nest sist, Stellantis som hadde tatt med seg nyhetene, og latt resten stå hjemme. Derfor trengte de ikke mer enn cirka en vanlig familieleilighets grunnflate.

En DS konseptbil som jeg kanskje kommer til å forstå vitsen med når jeg får sett nærmere på den var der.

Peugeot hadde sin 408, en blanding av saloon, hatchback og crossover SUV (!!) som egentlig så ganske bra ut da jeg så på den for tredje gang. Men hvorfor de skulle ødelegge interessen ved også å fortelle at de skal komme med Inception, det som opprinnelig var en konseptbil, i løpet av året, skjønner jeg ikke.

Og i følget av virkelig tunge Stellantis-topper viste John Elkann, overhodet for den italienske delen av familien, aller størst interesse for Avenger. El-utgaven av en liten Jeep, som visstnok skal ha beholdt alle Jeepens tradisjonelle egenskaper.

Franske spesialiteter

Til sist – noe av det aller beste med det hele var at igjen hadde arrangørene trukket frem en rekke underlige franske spesialbiler. Først og fremst bygget for ren banekjøring, men også en og annen godkjent for gate&vei.

Her skal jeg også inn på detaljer senere, men hva med noe stort, coupéaktig som brukte det berømte Beltoise-navnet? Hva med Quarkus? Lukket, veier ca. 500 kg og yter 250-300 hester fra en enliters motor.

Eller Pantore som går på noe hydrogenaktig som brennes i fire flate sylindre med 420 hester og et karosseri som ser ut som lukke Le Mans. Eller Devalliet – nesten en Caterham Seven med enda større åpning der det burde vært dører og 225 hester fra 1600 kubikk? Pluss bagasjerom!

Eller Acylone, der vi er i Hyperbilavdelingen med mer enn 1200 hester fra V8? Eller CID Babieka med V12 (Mercedes-basert 6 liter) i front og Nissan bakaksel og et forholdsvis retro, toseters engelsk sportroadstertypekarosseri fra 60-tallet som modell?

Jeg tror ikke jeg orker å unnlate å komme tilbake til disse heller. Så før du vet ordet av det har vi en Paris-repetisjon, med litt mer detaljer.

Powered by Labrador CMS