Volkswagen Golf

Kompakte stasjonsvogner har blitt fullverdige familiebiler. Vi lot nykommeren Opel Astra prøve seg på storselgerne Volkswagen Golf og Skoda Octavia. Volvo V50 fikk jobben som målestokk for interiørkvalitet og jakt etter premiumfølelse.

Stein Pettersen og Trygve Bæra

Publisert søndag 03.04.2011 - 19:09 Sist oppdatert søndag 03.04.2011 - 19:31

- Innledning

Golf er ikke markedets mest spennende bil, men den er landets mest solgte – det er nok viktigere for de som skal leve av den.

Stasjonsvogna har ikke samme posisjon når det gjelder Golf som man kunne forvente i et land der nettopp denne karosseriformen er dominerende for mange andre modeller.

En av forklaringene kan være at silhuetten til Golf er blitt et ikon som mange føler gir en utstråling og en status som de kan identifisere seg med.

En av de store styrkene til Golf er at den har en posisjon som gjør den sosialt akseptert i alle samfunnslag.

Stasjonsvognutgaven ser ikke like tøff ut som Astra. Til tross for at den har fått et utseende som ligner noe mer på storebror Passat har man, kanskje bevisst, ikke lagt seg så tett opp til designen på den større modellen slik Opel har valgt.

Ryddig

De mange som har valgt å kjøpe Volkswagen de siste årene har nok falt for den ryddige og godt ergonomisk oppbygde betjeningen. Det er rett og slett funksjonelt, og det har også vært en gradivis modernisering av knapper selv om de fortsatt ser like ut.

Knappene på rattet synes vi nok likevel kanskje var bedre i den «gamle» versjonen der de er nedsenket i rattet, kontra dagens knapper som er lette å komme borti.

Ut over dette er Golf en gjennomført praktisk bil med praktiske koppholdere, rommelige rom i dørene og generelt praktiske løsninger for oppbevaring.

Likevel er det selvsagt bagasjeromsplassen som gjør denne betydelig mer praktisk enn den tradisjonelle Golfen. 560 liter, riktignok inkludert plassen under gulvet, er absolutt godkjent for en kompaktbil.

Setene er gode i Golf, og sammen med lavt støynivå gir det bilen mer storbilfølelse enn målene skulle tilsi. Chassiset er satt opp for variert underlag, og selv på ganske rufsete underlag fungerer det bra.

Blanding

Erfaringen etter to dager i Golfen er at den er lettkjørt, oversiktlig og rett og slett en grei bil. Kjøremessig skiller den seg lite fra Octavia, strengt tatt er også komponentene stort sett de samme, så det er ikke noen overraskelse.

Stasjonsvogna og den høy-reiste Golf Plus er egentlig en blanding av siste generasjonen, «Golf 6» og forgjengeren som faktisk hadde sedanmodellen Jetta som basis.

Det lille alderstillegget merker du først og fremst når det kommer til kjøreegenskapene. Sammenlignet med kombiversjonen er stasjonsvogna litt mer sedat i kjøreegenskapene. Når den blir presset, eller du gjør en feil, understyrer den pent og forutsigbart.

I likhet med de andre bilene i testen fungerer stabilitetsprogrammet utmerket og sikrer trygge kjøreegenskaper selv om veien er glatt.

I likhet med Skodaen er Golf utstyrt med DSG-girkasse, noe som kler bilen godt. Vår Golf var utstyrt med såkalt «Blue Motion Technology» noe som kanskje kan forklare at 1,6-literen føles dauere her enn den gjør i Octavia.

Forbruksmålingen vår viser faktisk at den brukte noe mer drivstoff enn Skodaen på testrunden vår. I likhet med sin nære slektning fra Tsjekkia kan Golf utstyres med firehjulstrekk, det koster deg rundt 35.000 kroner ekstra.