Mercedes gjenoppliver et ikon

Mercedes-Benz C111 glemmer jeg aldri. Første fysiske møte var sammen med Jon Herwig Carlsen og et team fra NRK. Vi skulle dekke en Frankfurt-utstilling, den gangen pressedagene også inneholdt prøvekjøring på Hockenheim.

Det var mye rart å kjøre der, i september 1969, men det oransje prosjektilet med Wankelmotoren bak beholdt Mercedes selv kontroll over.

Overdrive

Rudolf Uhlenhaut, superkonstruktør som både før og etter krigen kjørte Formel 1-bilene fortere enn fabrikkens egne førere, satt bak rattet og vi fikk bare sitte på en etter en. Vi fikk til slutt stappet fotografen inn, og den filmsnutten var fantastisk. Bildet av speedometeret – langt over 200, over til ansiktet til Uhlenhaut der han rolig sier: «og så legger vi inn femte gearet».

En fantastisk bil som det senere ble bygget til sammen 16 eksemplarer av, med forskjellige typer drivlinjer og etterlatende seg en assortert utvalg rekorder.

Mange trodd det skulle bli produksjonsbil av den og la inn enorme deposita – uten å være invitert til det. Da de prøvde seg med en C112 prototype noen år senere, ble det samme ballet, men heller ikke den endte i noe.

Ingen reprise

Noen ny 300 SL har de aldri repetert – det ser ikke ut til at den i pinlig grad forsinkede Mercedes-AMG One vil ta den plassen heller.

Men jeg har lenge lurt på når restomod-tankegangen skal innhente C111 og med hvilket tragisk resultat.

Nå vet jeg det.

– Verdens første sportsbil med lounge interiør, kaller Mercedes sin designüberhoncho, Professor Gorden Wagener den, selv om den foreløpig bare er et konsept. En Vision One-Eleven som den heter på offisielt.

– Futuristic Luxury heter den også, eller Reimagined Icon, eller A shape of Innovation and Heritage.

– Are you ready for Iconic Luxury? spør han også.

Ingen motstand

Det er mulig det er meg det er noe galt med. For meg er hele designet for opplagt. Det byr ikke på motstand eller overraskelser noen steder.

På mange måter minner den om Pininfarinas Rossa fra 2000, som var et opplagt og fantasiløst gjenbruk av gamle barchettaer.

Den nye en-11 ser også ut som en oppgave som egentlig ikke kunne vært løst på noen annen måte. Gjenkjennelig, men glatt, til dels såpestykke overflate – utvilsomt C111-vibber – og, ironisk nok, akkurat samme farge som på Pears Håndsåpestykker som tilhører favorittene mine for tiden.

Jeg klarer altså ikke bli like begeistret som resten av verdens motorpresse later til å ha blitt, i hvert fall etter de første dagene.

Amerikansk

Hvilket er litt trist for bilen kommer fra Carlsbad – ikke i Tyskland, men i California – der Mercedes overtok det gamle Chrysler advanced design studio i 2008.

Egentlig tror jeg ikke jeg vet om noe oppsiktsvekkende bra som er kommet derfra. For meg er de først og fremst representert med Vision Golf Cart, fra litt før 2015.

Da ble Stefan Lamm hentet dit – en flink fyr vi hadde masse å gjøre med den tiden han jobbet i Ford (og Opel før det) og som jeg selvfølgelig hadde ønsket kunne riste av seg Mercedes tvangstrøyen og lage noe spennende.

Ny teknologi

Nå vet jeg ikke helt hva Mercedes-Benz vil med denne bilen – kanskje det er å demonstrere nye drivlinjer i dramatisk, engasjerende innpakning, slik som tilfellet var med de opprinnelige C111-bilene.

For under skallet finner vi nye elmotorer fra britiske Yasa – vi har tidligere fortalt deg at denne Ferrari/Rolls-Royce-leverandøren nå er kjøpt opp av Mercedes-Benz. Og den har nye batterisystemer – og ikke minst temperaturstyresystemer for batteriene – opprinnelig utviklet for Mercedes-AMG F1 i Storbritannia.

Lite konkret

Nå oppgis det ikke noen drivlinje- eller andre data for det du finner under dette karosseriet – nesten ikke noe om det som er utenpå heller. Bortsett fra, for eksempel, at frontruten er vinklet i 70 grader – da håper jeg de har utviklet et nytt og effektivt system til å sørge for klar sikt – sikten avtar med kvadratet av avstanden til en møkkete frontrute.

Og den er visst 4,6 meter lang, hvilket er forholdsvis moderat. Dessuten er det litt lovende for de organiske kjøreegenskapene at forskjellen på for- og bakhjul ikke er større enn 275/35 og 315/30 – begge på 22 tommere. Det er med andre ord ikke overflod av overstyring som må temmes her.

Men hvorfor i all verden kalle den One-Eleven? Det høres ut som navnet på en kjip Trondheimsbasert convenience-store kjede med japanske røtter

Hva er galt med bare C111?