img
img
img
img
img
img
img
def bilnytt biljobb Bil FirmaBil YrkesBil Motorbransjen Default forside meny
bilde
HYUNDAI
Å vokse opp i Tongchon i fjellområdet Kangwon-do, midt på landsbygda i det nordlige Korea, var neppe det beste utgangspunkt for å gjøre det skarpt som industri-gründer. Det forsto Chung Ju-Yung også, for han var nettopp i denne situasjonen; en fattig bondesønn, født i 1915 som den eldste i en søskenflokk på åtte.
Biltester:
bsgif Biltester
Norges største samling biltester fra bladet Bil (1996-2018).

Twitter RSS
bsgif
Allerede som 16-åring ble Chung tiltrukket av bylivets muligheter. Fire ganger på litt over et år rømte han hjemmefra for å lære seg handel og tjene nok penger til å kunne leve et urbant liv. Ved den ene flukten ordnet han reisekassa ved å stjele fortjenesten hans far hadde fått ved å selge ei ku.

Krevende karrierestart
Ved siden av selvstudier og et kort opphold på en handelsskole i Seoul, drev Chung fra by til by for å ta strøjobber, bl.a. på jernbanen og på skipsverft da han hele tiden ønsket å lære seg moderne teknikk. I 1934 ble han ansatt som bud hos en stor risgrossist, der han gjorde det så godt at han i løpet av få år kunne sikre farsgården bedre jord, og for sin egen del overta hele risforretningen!

I juli 1937 gikk Japan til angrep på Kina, og som japansk koloni ble også Korea underlagt militær administrasjon. Det betydde rasjoneringer, fra 1939 også på korn. Koreanske kornforretninger ble beordret til å stenge dørene. Chung Ju-Yungs var intet unntak. Han reiste hjem til gården en kort stund for å tenke, og vendte så tilbake til Seoul for å åpne bilverksted – de japanske kolonistene ville nemlig ikke utføre et så tungt og skittent arbeid selv….

Med bil som inntektskilde
1.februar 1940 la Chung alle sine midler i et eget bilverksted, men bare fem dager senere brant hele sulamitten ned. Likevel ga han ikke opp: En god kunde lånte ham penger til å bygge et nytt verksted, stort nok til å romme 50 ansatte. Japanerne hadde imidlertid et eget ”bensinpoliti”, og fordi Chung ikke hadde noen formell verkstedgodkjennelse ble han trakassert av politiets distriktsrepresentant hele tiden. Blant annet måtte Chung gjøre rent hjemme hos denne representanten for lovens klamme arm.

Da tydde Chung til psykologi: I stedet for å utføre denne jobben som pliktløp tok han seg god tid til rengjøringen for å utføre den særdeles nøye, og han var både blid og hyggelig mot den oppnevnte plageånden. Taktikken virket: En dag ba japaneren Chung om hjelp til å flytte skrivebordet sitt, som han underskrev politirapportene på, inn i et hjørne ”så vi slipper å se det”. Etter dette skjøt virksomheten i bilverkstedet fart. Men i 1941 involverte japanerne seg også i 2.Verdenskrig, og to år etter ble Chung tvunget til å la japanske krefter overta verkstedet sitt.

Fra verksted til transport
Heldigvis hadde han allerede i 1941 funnet en bigeskjeft: Han hadde kjøpt 30 lastebiler som fraktet gull fra gruver til smelteverk. Men en kompis av gruveeieren oppdaget at Chung tjente godt på virksomheten og begynte å lage vanskeligheter for ham. I mai 1945 måtte Chung Ju-Yung selge også denne virksomheten til japanerne, og for en svært lav pris.

Egentlig var dette hell i uhell. Tre måneder senere kapitulerte Japan. US Army invaderte Korea fra sør og Sovjets røde armé fra nord, sistnevnte stengte gullgruven og deporterte alle som arbeidet der til Sibir. Chung var da for lengst hjemme på familiegården.

Hyundai
Da freden kom dro Chung tilbake til Seoul, tok seg jobb der og ventet på en ny sjanse. I april 1946 kjøpte han en stor konfiskert tomt midt i byen og dannet bilverkstedet Hyundai Auto Service. US Army hadde en enorm kjøretøypark i Seoul og sikret Chung solide inntekter, i løpet av et år hadde bedriften 100 ansatte.

Ordet Hyundai skal for øvrig være lydbildet av et kinesisk skrifttegn. Tegnet, og dermed ordet, kan oversettes med noe i retning av ”moderne” eller ”fremtidsrettet”.

Det var da Chung i 1947 skulle søke om offentlig lån for å utvide verkstedet at han oppdaget at lånerammen for produksjonsbedrifter var ti ganger større enn for reparasjonsbedrifter. Prompte grunnla han et eget konstruksjonsbyrå som selvstendig regnskapsenhet. Nå begynte Hyundai å ta av for alvor, i 1950 slo han bedriftene sammen til et stort selskap, som også omfattet transport.

50- og 60-åra
Men samme sommer brøt Korea-krigen ut. Chung måtte flykte med sin familie og igjen ty til strøjobber for å forsørge den. Etter hvert som fronten flyttet nordover kunne han imidlertid igjen overta Hyundais daglige drift, og nå var det amerikansk kapital og amerikanske interesser som var fundamentet. Hyundai begynte å bygge sluser, tørrdokker, bruer og andre betongkonstruksjoner, og da president Eisenhower besøkte Korea i 1952 var det de som bygde den spesialbestilte bygningen han bodde i under oppholdet. En av spesifikasjonene var ”med vannklosetter”. Chung Ju-Yung ante ikke hva det var…

Da freden kom høsten 1953 ble Korea delt i to. Hyundai fortsatte med sitt og vokste gjennom resten av tiåret til en av Sør-Koreas fem største privatbedrifter. Men inflasjonen herjet i flodbølger, den politiske situasjonen var hele tiden spent og landets lederskap kunne være så som så. Fra 1960 ble det foretatt gjennomgripende økonomiske reformer som i hvert fall gjorde denne delen tryggere for sør-koreanerne, og Hyundais neste satsinger ble egen betongproduksjon, kraftverk, bygninger, militærbaser og fra 1965 motorveier over hele landet!

Biler!
Hyundai Motor Company ble grunnlagt ved årsskiftet 1966/67 fordi Ford i USA ønsket en samarbeidspartner i Sør-Korea. Landets bilpark var ikke på mer enn 30.000 enheter, kjøpekraften var lav og japanske merker dominerte markedet.

Fellesprosjektets første fase gikk på å utvikle samlebåndsteknologi, men fra 1968 ble det også bygget et fåtall Ford Cortina hos Hyundai. Ford var imidlertid ikke interessert i noe langvarig forhold og takket for samarbeidet i begynnelsen av 70-åra. Hyundai, som forresten også hadde begynt å bygge supertankere, lastebiler og busser, besluttet seg til å benytte sine erfaringer til å starte produksjon av sin egen personbilmodell og i slutten av 1974 ble den første ”Pony” vist på Torino-utstillingen. I januar 1976 startet produksjonen.

Hyundais første bil var verken avansert eller spennende; designet var riktignok signert Giugiaro, men man skulle ikke mange millimetrene under skallet før man fant mye British Leyland og Mitsubishi, også drivverket inkludert 1300-motoren kom fra Mitsubishi (som hadde 10% av eierinteressene). Fordi bilen het Pony ble Hyundais første bil-logo en ponni, som med sin feilproporsjonerte kropp - og en hale som hang slapt rett ned - trakk ufrivillig komiske assosiasjoner til Fords spenstige Mustang-emblem.

Markedsstyring
For å få fart på produksjonen innførte Sør-Korea strenge restriksjoner på bilimport, og de har vedvart fram til i dag. Hyundai var imidlertid også ytterst eksportorientert og kunne om ikke annet konkurrere på pris. Allerede i 1978-79 var merket det mest solgte ikke-amerikanske i Canada og årsproduksjonen passerte 100.000.

Chung Ju-Yungs imperium gjennomsyret nå hele det Sør-Koreanske samfunnet. Hyundai var en maktfaktor både i industri, shipping, helsevesen, media og skoleverk og fikk hovedansvaret for anleggsbyggingen til olympiaden i Seoul, med Chung selv som leder. Han ble samtidig den første ikke-amerikanske æresdoktor innen business management ved George Washington-universitetet og representerte hyppig Korea når det gjaldt statsbesøk, bl.a. i Kina, Sovjetunionen og hos Ronald Reagan. Alle hans åtte sønner hadde også blitt posisjonert innenfor det enorme konsernet med 170.000 ansatte bare i Sør-Korea.

Fra 1982 vokste utvalget i Ponys motorer, og i 1985 kom annen generasjon med forhjulstrekk og flere karosserivarianter. Den store Sonata og den første Coupé kom i 1989. Produksjonen og populariteten økte, det eneste Hyundai hadde dårlig tak på var dette med logo og modellnavn. Førstnevnte ble droppet helt fram til 1991, mens det ble gjort en blemme på sistnevnte ved å gi Pony navnet Excel på visse markeder. Trekket var ikke spesielt taktisk nå som Hyundai også hadde blitt en gigantaktør innen elektronikk, og det gikk ikke så mange årene før Microsoft vennligst oppfordret Hyundai til å finne på et annet navn. Resultatet ble Accent, som fra 1995 ble en selvstendig konstruksjon uten Mitsubishi-ingredienser.

Familiekrangel
I de tidlige 90-åra skjedde det store ting hos Hyundai: Først kom suksessmodellen Elantra, dernest deres egen logo (omsider), den berømte ovalen med en H i kursiv inni. Hvorfor emblemet ble slik har vi ikke lykkes å finne noen forklaring på, annet enn at de fleste bilfabrikker i Korea og Japan nå gikk inn for ovale motiver og at et av unntakene var Honda. Både selve H-en og rammen rundt er således helt forskjellige for de to bilmerkene.

Samtidig begynte modellutvalget å styrkes på 4WD og flerbrukssiden, en utvikling som ennå pågår i 2002.

Ironisk nok omkom ”tronfølgeren”, Chungs eldste sønn, i en bilulykke i 1982. Følgen ble at de øvrige sønnene begynte å krangle om familieformuen, og i 1990 begikk Chungs fjerde sønn selvmord. Chung lot de øvrige holde på med skittkastingen selv om den foregikk i full offentlighet og grep ikke inn før konflikten gikk på konsernfinansene løs. Selv stilte han i presidentvalget i 1992, men tapte, og på toppen av skuffelsen ble han dømt til betinget fengsel da den nye regjeringen reiste anklage mot ham for å ha brukt midler fra Hyundais konto i valgkampen. Det dreide seg ikke om småtterier: Over 80 millioner US-dollars.

Botsgang
Rundt 1991 ble det også satt i gang en voldsom salgsoffensiv mot USA og Europa. Til Norge kom Hyundai i 1992 og til tross for sterk skepsis i startfasen varte det ikke mange år før også nordmenn aksepterte at merket ikke bare har kommet for å bli, men at det også har åpnet døren for andre koreanske bilfabrikata. 1996 ble Hyundais første år med over en million produserte biler.

Til tross for at Chung nå var i 80-årene var han like samfunnsengasjert, særlig forsøkte han å påvirke til gjenforening av Sør- og Nord-Korea. I 1998 ble han den første sør-koreaner som passerte grensen uten militær eskorte. Nord-Korea var rammet av hungerkatastrofe og 83-åringen gikk og leide en ku foran sønnene sine, som gjette ytterligere 500 krøtter. Chung ba om å få gi kveget i gave til innbyggerne i landsbyen han ble født i, som erstatning for pengene han stjal fra faren etter salget av familiens ku 60 år tidligere….

Folkehelt
Chung trakk seg fra Hyundais ledelse samme år. Sør-Korea var igjen oppe i store krise, spesielt økonomisk, og med sviktende helse orket ikke Chung lenger å slåss. I mars 2001 ble han innlagt med lungebetennelse på et sykehus i Seoul som han selv hadde bygget. Der døde han mens han sov natt til den 21. samme måned. Hans siste ord til sine underordnede skal ha vært: ”Jeg begynte tomhendt og vil forlate dere tomhendt”. Han ble betraktet som en folkehelt som hadde sikret folk arbeid, trygget landets økonomi, bidratt til velferdsordninger og brukt sine siste krefter på å forene Korea igjen. Begravelsesritualet ble deretter.

Siden 1998 har Hyundais utvalg av bil modeller blitt stadig mer utfordrende, fra den lille ”telefonboksen” Atos til den macho utseende Santa Fe. Artikkelforfatterens personlige favoritt er for øyeblikket Matrix, som kom til Norge i slutten av 2001. En perfekt timing, fant vi ut - for med nedslått armlene i baksetet kunne vi telle hele elleve holdere for flasker og kopper – for å dekke fire personers behov! Vi vet hva vi hadde stemt hvis det hadde blitt holdt avstemning over ”Årets Julebordbil”!

FOTOALBUM (Klikk for store bilder):

toolbar_print.gif Printervennlig versjon   toolbar_mail.gif Tips en venn   Del på facebook   twitter   tilbake.gif  Tilbake til forside
annonse

logotest
Påmelding til daglig nyhetsbrev.
  
   
pix pix pix
pix pix pix pix
pix     pix
 
pix     pix
pix     pix
   
pix     pix
pix     pix
pix   pix

 
Annonse: