Isuzu : ISUZU - BilNorge.no
img
img
img
img
img
img
img
def bilnytt biljobb Bil FirmaBil YrkesBil Motorbransjen Default forside meny
bilde
ISUZU
Isuzus historie er en av de mest kompliserte innen japansk bilindustri. Tokyo Gasu Denki startet produksjon av sin Ishikawajima “A” lastebil i 1918, inngikk samarbeidsavtale med den engelske bilfabrikken Wolseley i 1920, og bygde Wolseleys personbilmodell A9 på lisens fra 1922. Men med det store jordskjelvet og de påfølgende brannene i Tokyo året etter, ble både fabrikken og det den inneholdt fullstendig tilintetgjort.
Biltester:
bsgif Biltester
Norges største samling biltester fra bladet Bil (1996-2018).

Twitter RSS
bsgif
Da fabrikken sto ferdig gjenreist i 1924 fikk den en større bestilling fra det japanske krigsministeriet på Wolseley CP lastebiler. Etter fire år kom egne, USA-inspirerte konstruksjoner under den enklere merkebetegnelsen Sumida. Navnet var avledet fra den store elven Sumidagawa som renner gjennom Tokyo, mens produsentens navn ble endret til Automobile Industries Company. Snart etter ble det også innledet samarbeid med DAT, og i 1934 ble Sumidas og DATs produkter standardisert i Japan av Handels- og Industriministeriet.

Hellig navn
Det var nå navnet Isuzu dukket opp som varemerke. Også dette navnet er hentet fra en japansk elv, Isuzugawa, som regnes for hellig fordi den renner gjennom byen Ise og forbi landets viktigste shintohelligdom, som er tilegnet solgudinnen Amaterasu. 

I 1936 kom Izusus første dieselmotor i produksjon, og året etter slo Automobile Industries Company seg sammen med Jidosha KK, som bl.a. bygde skip, til Tokyo Jidosha Kogyo. Et nytt anlegg ble åpnet i Kawasaki, noe som kom godt med under den store etterspørselen på militærbiler under 2.Verdenskrig, da Isuzu også skilte ut avleggeren Hino.

En av militærbilene ble videreutviklet til en sivil, dieseldrevet lastebil, TX 80, som ble grunnlaget for Isuzus fremgang etter krigen. I 1949 opphørte samarbeidet med DAT, som nå tok navnet Nissan, mens Tokyo Jidosha Kogyo adopterte navnet til produktene sine ved å kalle seg Isuzu Motor co. Ltd. TX-serien forble konsernets ryggrad gjennom 50-åra på lastebilsiden.

Personbiler
I 1953 gikk Isuzu inn i et samarbeid med det engelske Rootes-konsernet, noe som førte til at Isuzu begynte å produsere Hillman Minx personbiler på lisens. Selve karosseriene ble bygget hos Mitsubishi. Samarbeidet med Rootes var vellykket og mot slutten av tiåret kom Isuzu med de Hillman-inspirerte små lastebilene Elf og Elfin.

Samarbeidet med Rootes varte til 1965, men Isuzus første egenkonstruerte personbil, Bellel, så dagens lys allerede i 1961. Den kunne fåes med Minx-motor eller Isuzus egen bensin- eller dieselmotor. 30% av kundene valgte diesel. Året etter kom bilen med noe så fancy som lyssensorer for automatisk dimming av hovedlyset

I 1963 kom den mindre personbilen Bellett som erstatning for Hillman Minx, og året etter ble Bellel etterfulgt av Florian, som var designet av Ghia. Ghias Giorgetto Giugiaro sto også bak Isuzus neste nyhet, den sporty 117 Coupé. I 1970 nådde Isuzu en årsproduksjon på en million kjøretøyer av alle kategorier.

Logo-utvikling
Vi har ikke lykkes i å fastslå om den eldste Isuzu-logoen vi har kommet over er eldre enn tidlig 60-talls. Logoen består av det japanske skrifttegnet for Isuzu, rammet inn i en oval der linjen gjør et dusin sløyfer eller løkker. Logoen gjør et temmelig hjemmelaget inntrykk sett med dagens øyne.

Den neste logoen er den mest vellykkede og kom i to versjoner. Den dukket opp sent på 60-tallet og består av to parallelle, vertikale streker som skiller lag øverst og dermed danner en slags Y (eller et champagneglass) mellom seg. En uoffisiell tolkning er at strekene skal symbolisere ”to tomler opp”. Senere ble strekene fylt ut som to røde søyler, men fortsatt dannet de en Y (eller et champagneglass) mellom seg.

Sistnevnte versjon ble lansert i 1974. Nå ble logoen forklart som et symbol på Isuzus filosofi om å vokse i harmoni med konsernets kunder og samfunnet for øvrig. Det røde (som går igjen på de fleste japanske bilemblemer) henspeiler fargen på solens flammer og symboliserer konsernets brennende ønske om å utvikle seg. Og det er jo noe som japansk bilindustri har lykkes med.

Global spredning
General Motors overtok 34% av eierskapet i Isuzu i 1971. De japanske lastebilene og pickupene ble etter dette også bygget som Chevrolet i USA, Bedford i England, og som Holden i Australia. Og da personbilen Gemini etterfulgte Bellett i 1974 var den en japansk versjon av en av GMs ”verdensbiler”, også kjent som bl.a. Opel Kadett og Vauxhall Chevette. Isuzu-versjonen ble også bygget i Australia som Holden Gemini og i Sør-Korea som Daewoo Maepsi-Na.

I 1981 ble 117 Coupé oppdatert til den Giugiaro-designede sportsbilen Piazza, hvis eksteriørmessige særpreg var et markant overheng i fronten. Fire år senere kunne Piazza også fåes med turbo med intercooler og i cabrioletversjon. Samtidig kom Isuzu Aska, Japans versjon av GMs neste ”verdensbil” som på andre kontinenter het Chevrolet eller Vauxhall Cavalier, Opel Ascona og Holden Camira. Isuzus viktigste nyhet i 1981 var likevel at de gikk inn på 4WD-markedet med Trooper. Også denne fikk en tvillingbror gjennom Holden Kangaroo.

I tillegg til GM var nå både Ford og Chrysler interesserte i å høste erfaringer av Isuzus teknologi og design. De tok inn en del Piazzaer og overførte mange løsninger til sine egne, kommende modeller.

Over til 4WD
Gemini ble i 1985 oppdatert til en forhjulsdrevet versjon, som i Australia ble solgt som Holden Gemini, i USA som Chevrolet eller Geo Spectrum og i Canada som Pontiac Sunburst. Lastebilrangen ble fornyet samtidig, og i 1988 gikk Isuzu til topps som verdens største lastebilprodusent. I England gikk det ikke fullt så bra, Isuzus datterselskap gikk overende i 1985 og ble overtatt av International Motors. I Norge ble Isuzu importert av Bergheim, hovedsakelig Trooper men også et par hundre Gemini og en og annen Piazza.

Piazza hadde lenge vært den eneste Isuzu med virkelig særpreg, men i 1990 ble den avløst av coupéen Impulse. Den kunne leveres med 4WD og ble i USA hetende Geo Storm. At Isuzus identitet nå var temmelig utvannet ble symbolsk tydeliggjort ved at merkelogoen forsvant til fordel for bare merkenavnet i enkeltstående bokstaver. I 1989 kom også den mindre offroaderen MU (Mysterious Utility) med mange Trooper-komponenter under skallet. På eksportmarkedene ble den kalt Amigo eller Frontera-Sport. Et felles produksjonsanlegg med Subaru ble åpnet i USA dette året. Tredje og siste oppdatering av Gemini ble også foretatt i 1990.

Farvel til personbilene
Isuzu nedla personbilproduksjonen i 1994. Navnene Gemini og Aska levde riktignok videre, men fra nå av dreide det seg om Honda-modeller med ”dekknavn”. GMs aksjeandel i Isuzu økte nå til 49% og fram mot milenniumskiftet til 60% .

Trooper fortsatte imidlertid å leve i beste velgående gjennom 1990-tallet, selv om den ikke engang ble nevneverdig oppdatert. Modellen oppnådde hele veien imponerende resultater i offroad-rallies, og i Europa fikk Trooper brødre som het Vauxhall og Opel Frontera. Disse ble det ikke skrevet mye positivt om, selv om GM gjorde alt for at Opel i mangel av egenutviklede modeller skulle kunne henge med i SUV-bølgen på denne tiden.

Amigo ble i 1998 erstattet av VehiCross 4X4, et spenstig design fra Shiro Nakamura som hadde flere spennende konseptbiler på rullebladet, men som forlot Isuzu året etter. Etterfølgerne hans har heldigvis også greid å få talentet sitt uttrykt på brettet. Det kom godt med når Isuzu i 2000 gikk inn i en kostbar omstrukturering, da det også var greit å ha en rik onkel i Amerika, selv om han har vært sur på Isuzu i det siste halvåret.

I februar 2002 ga Isuzu omsider beskjed om at navnet skulle fjernes helt fra personbilmarkedet, med andre ord fra Honda-modellene. Offroad-siden virket imidlertid fortsatt levedyktig, og lastebilproduksjonen gikk sin gang, men fra 2004 til 2007 har ikke fabrikken kommet med en eneste ny modell. 

Isuzu har gjennom hele sin eksistens samarbeidet på kryss og tvers, og på begynnelsen av 2000-tallet ble disse aktivitetene blitt intensivert, fremfor alt på dieselmotorer. GMs Duramax-åtter hadde neppe blitt hva den ble uten Isuzus kompetanse, mens dieselmotorene til Saab, Opel og Honda personbiler på sin side ble betegnet som katastrofer grunnet sitt høye støynivå og lite smidige trekkraft.

Isuzus økonomi har heller ikke vært god de senere år, så sent i 2006 ble det kunngjort at GM skulle trekke seg helt ut. Men samtidig hoppet det kjernesunne Toyota inn med nærmere 6 % av aksjene og en hensiktserklæring der det er lagt store planer for Isuzus rolle i deres kommende utviklingsarbeid.

 

FOTOALBUM (Klikk for store bilder):

toolbar_print.gif Printervennlig versjon   toolbar_mail.gif Tips en venn   Del på facebook   twitter   tilbake.gif  Tilbake til forside
annonse

logotest
Påmelding til daglig nyhetsbrev.
  
   
pix pix pix
pix pix pix pix
pix     pix
 
pix     pix
pix     pix
   
pix     pix
pix     pix
pix   pix

 
Annonse: