Spennende Suzuki-konsepter

La oss ta iK-2 først. For her er Suzuki helt konkret og sier Europa i 2016. En skikkelig kompakt hatch med en tre-sylindret turbo en-liter der man ennå ikke har bestemt seg for hvor mange hester den skal gi. Men man har bestemt seg for navnet på motoren: Boosterjet.

Jeg lurer på hva importøren klarer å gjøre ut av det i annonsekampanjene. «NorgesBoosten er her»?

Dette blir nok en bil i slekt med gamle Alto, men det er ikke mye verken gammelt eller høyt (avhengig av hvilket språk man sier Alto på) her.

Kompakt
Det er nydelige flytende linjer som faktisk også greier å være elegante på tross av kompakte utvendige mål (402 x 192 x 145 cm på 252 cm akselavstand). Jeg er spesielt imponert av de små antydningene av krom her og der, og av måten de har gjort fronten på.

Også under platene er det hele nytt, fabrikken bygger en helt ny plattformserie for de nye bilene side, stivere og lettere og mer fleksible enn de gamle. Og mer rasjonelle, i stedet for dagens fire, skal de nå ned på tre plattformer.

Chic retro
Men det er allikevel iM-4 som får førstepremien denne gang. Her har designerne virkelig gjort en glitrende jobb med å hente frem elementer fra historien og gjør dem gjennomført moderne.

Både fronten og de tre ventilasjons-slissene i C-stolpen er hentet rett fra Giugiaros Fronte og Cervo fra 70-årene. Og bruken av krommen her også, sammen med hvitt, blir veldig bra og streng produktdesign. Hvorfor dukker tidlige Apple-produkter opp i referansebiblioteket mitt?

Denne balansen mellom retro og dagens chic gjør bilen litt småfrekk og er virkelig en jeg gleder meg til – Suzuki har jo ikke bare vist at de kan gjør konsepter til virkelighet ganske raskt, de endrer ikke så mye på dem underveis heller.

Klassiske trekk
Og om de ikke sier konkret 2016, så sier de at her er den nye Vitaraen i direkte slektslinje fra LJ-serien i 1970, Vitara i 1988 og SX4 i 2006. Med kompakt og med Suzukis velrennomerte 4WD DNA, med masse bakkeklaring og med masse hjul som nesten ser ut som de stikker ut i alle hjørnene. 18-tommere på noe såpass smått merkes.

Dette blir neo-funk på Suzuki-maner. Og sikkert også både praktisk og morsom.

Og lett å ta seg frem med. Slik den står nå måler den bare 369 x 171 x 157 cm, med en akselavstand på 244 cm. 1,2-liters motoren har et mildt hybridsystem med på kjøpet, men bortsett fra firehjulsdrift sies det ikke noe om det mekaniske ennå.

Men egentlig gir jeg blaffen i nye plattformer og greie drivlinjer, det holdt lenge å stå og se på disse, og så drømme om hvordan de vil friske opp et ganske dødt trafikkbilde.