Først publisert i Bil 1 - 2017. 

Spør du meg, er Clubman den flotteste modellen i den moderne Mini-rekka. Lang og lav, med delte bakdører og proporsjoner som får en vanlig femdørs Mini til å se oppblåst og rar ut.

Dette er ikke første gang Mini prøver seg på et stasjonsvognkonsept. Den forrige hadde en merkelig dørløsning med én dør på førersiden og to på passasjersiden, hvor døren til baksetet åpnet «feil vei», til og med.

Det har de droppet nå. Det er nok like greit. Fire konvensjonelle dører fungerer bedre. Men bakdørene, til bagasjerommet, omtales fortsatt i flertall. Først åpnes den høyre, deretter den venstre. Det er faktisk ganske elegant, og skillet på midten ødelegger ikke så mye for utsikten bakover som jeg hadde fryktet.

Vinduspusserne på bakrutene er nok kanskje de minste jeg noen gang har sett – omtrent på størrelse med lyktepusserne på min Saab 9-3.

Clubman har flust av små detaljer som lyser litt opp i hverdagen. Den rød-pulserende startknappen i midtkonsollen, for eksempel. Eller vippebryterne i taket og Mini-logoen i blinklysene bak.

Veldig Audi
Slike detaljer er det ikke overflod av i Audi Q2. Det eneste er blinklysene bak, som blinker i en flytende bevegelse utover.

I motsetning til Clubman, er dette en helt ny modell fra Audi, men det føles ikke sånn.

For da Audi bestemte seg for at de hadde et hull i SUV-rekka som måtte fylles, og at Q2 var fyllmassen, må det ha gått fort. Plattformen har de allerede i MQB, og interiøret er hentet rett fra A3 – med unntak av at hovedskjermen nå ikke kan felles ned i dashbordet. Synd.

Det er egentlig ingenting ved Q2 som er nytt. Selv den litt rare sittestillingen, med rattet altfor høyt, har de klart å beholde fra Q3.

Men surmulingen snur fort når disse bilene startes opp. For der Minien med sin to-liters diesel kakler og bråker usedvanlig mye, fyrer Audien opp sin lille 1,4-liters bensin nærmest uten en lyd. Hver gang vi bytter bil i løpet av testdagen blir jeg like irritert av dieselkaklinga i Minien, som jeg blir glad over hvor stille og fint bensinmotoren i Audien går.

For er det en perle i det litt rare skjellet som Q2 er, må det være denne bensinmotoren. Stillegående, sterk, bensingjerrig. Legg til en effektiv automatgirkasse, så har Audien den utvilsomt mest komfortable drivlinja av de to. Dessverre uten firehjulsdrift.

Komfortkongen
Ute på veien imponerer også Audien komfortmessig. De tilsynelatende enkle stolene er ikke så verst å sitte i (men Mini-setene er noen hakk bedre), mens støynivå og understellskomfort er upåklagelig. Særlig kjøreglad er ikke Q2. Den vil understyre tidlig, og styringen er like kommunikativ som en mobiltelefon uten strøm.

For er det svingete veier og litt moro man er på jakt etter, er det ikke tvil om at Minien herjer. Den lave sittestillingen, den direkte styringen og det lekne chassiset innbyr til omveier foran motorveier.

Girkassa er på Mini-vis, både rask og komfortabel. Jeg foretrekker den foran dobbelt-clutcheren til Audi, faktisk.

OBS! 
Prisene i testen var gyldige da bladet ble produsert. Du finner alltid oppdaterte priser i vår nybildatabase. 

LES VIDERE:

- Del 2

- Testdata og valg